Det anslås at vi produserer opptil 400 millioner tonn plast hvert år. Hver eneste plastbit avgir i løpet av sin levetid utallige små fragmenter som utsettes for UV-lys, vind og regn før de potensielt finner veien inn i kroppen vår.
Forskere har tidligere studert hvordan nye plastpartikler som ikke finnes i naturen, påvirker menneskelige hjerneceller.
Etterligner naturen
I den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research, ønsket en gruppe sørkoreanske forskere å undersøke de potensielle konsekvensene av mikroplast som nettopp hadde blitt eksponert for et naturlig miljø.
For å etterligne forholdene i naturen skapte forskerne mikroskopiske plastpartikler og utsatte dem for UV-lys, regn og vind i sju dager.
De ørsmå plastpartiklene ble deretter spist av forsøksrotter. Forskerne så hvordan de små plastbitene så ut til å forårsake en dramatisk økning i en gruppe inflammatoriske proteiner som er knyttet til nedbrytning av hjernen og celledød.
Senere testet forskerne hvordan de slitte plastbitene påvirket en gruppe celler som spiller en nøkkelrolle i overvåkningen og forsvaret av hjernen – såkalte mikrogliaceller.
Oppdagelsen var at de små, slitte plastbitene så ut til å utløse en betennelsesreaksjon ved å stimulere de såkalte mikrogliacellene.
Ifølge forskerne viser resultatene at slitt mikroplast kan være giftig for hjernen og forårsake nedbrytning og celledød.
«Konsekvensene av mikroplastens skadelighet er illevarslende, ikke minst fordi sekundær mikroplast, som har vært utsatt for naturlige miljøer, ser ut til å forårsake en mer alvorlig betennelsesreaksjon i hjernen», sier biolog Sung-Kyun Choi, en av forskerne bak studien, til Medical Xpress.
Studien fra Sør-Korea er relativt liten, med en høy konsentrasjon av mikroplast. For å bekrefte funnene planlegger forskerne nå å gjennomføre langtidsstudier som bedre gjenspeiler virkeligheten, med flere prøver og mikroplastdoser.