Studie: Bitte små plastbiter kan ha alvorlige effekter på hjernen
En oppsiktsvekkende studie viser at det kan være stor forskjell på hvilke plastpartikler hjernen utsettes for.
Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter i diameter, mens nanoplast er mindre enn en titusendels millimeter i diameter.
De mikroskopiske plastpartiklene på under fem millimeter, såkalt mikroplast, er funnet i alt fra morsmelk til blod og hjertevev.
Stadig flere dyreforsøk tyder til og med på at de ørsmå plastbitene kan være i stand til å snike seg inn bak hjernens ytre forsvarsverk, den beskyttende blod-hjerne-barrieren som skiller blod og hjernevev.
Nå har et forskerteam ved det statlige instituttet for vitenskap og teknologi i Daegu i Sør-Korea sett nærmere på hvilke skader fragmentene kan forårsake når de først er inne i hjernen. Og forskerne mener funnene er alarmerende.
Det anslås at vi produserer opptil 400 millioner tonn plast hvert år. Hver eneste plastbit avgir i løpet av sin levetid utallige små fragmenter som utsettes for UV-lys, vind og regn før de potensielt finner veien inn i kroppen vår.
Forskere har tidligere studert hvordan nye plastpartikler som ikke finnes i naturen, påvirker menneskelige hjerneceller.
Etterligner naturen
I den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research, ønsket en gruppe sørkoreanske forskere å undersøke de potensielle konsekvensene av mikroplast som nettopp hadde blitt eksponert for et naturlig miljø.
For å etterligne forholdene i naturen skapte forskerne mikroskopiske plastpartikler og utsatte dem for UV-lys, regn og vind i sju dager.
De ørsmå plastpartiklene ble deretter spist av forsøksrotter. Forskerne så hvordan de små plastbitene så ut til å forårsake en dramatisk økning i en gruppe inflammatoriske proteiner som er knyttet til nedbrytning av hjernen og celledød.
Senere testet forskerne hvordan de slitte plastbitene påvirket en gruppe celler som spiller en nøkkelrolle i overvåkningen og forsvaret av hjernen – såkalte mikrogliaceller.
Plast havner i organene våre
1 Vi propper oss med plast
Forskning viser at du spiser og puster inn omtrent 50 000 plastpartikler i året. De er overalt rundt deg og kommer fra en rekke kilder: tepper, klær, tannbørsten, matemballasje og mye mer.
2 Partikler kommer inn i kroppen
Partiklene som pustes inn, havner i svelg og lunger, mens partiklene som svelges, i første omgang havner i mage og tarm. De største av de inntakte partiklene skilles ut med avføringen, mens de minste kan forbli i kroppen.
3 Plasten havner i viktige organer
Forskere har funnet plast i lunger, lever, milt, nyrer og til og med i fostre. Konsekvensene er fortsatt ukjente, men mye av plasten inneholder hormonforstyrrende eller kreftframkallende stoffer som akkumuleres i kroppen.
Oppdagelsen var at de små, slitte plastbitene så ut til å utløse en betennelsesreaksjon ved å stimulere de såkalte mikrogliacellene.
Ifølge forskerne viser resultatene at slitt mikroplast kan være giftig for hjernen og forårsake nedbrytning og celledød.
«Konsekvensene av mikroplastens skadelighet er illevarslende, ikke minst fordi sekundær mikroplast, som har vært utsatt for naturlige miljøer, ser ut til å forårsake en mer alvorlig betennelsesreaksjon i hjernen», sier biolog Sung-Kyun Choi, en av forskerne bak studien, til Medical Xpress.
Studien fra Sør-Korea er relativt liten, med en høy konsentrasjon av mikroplast. For å bekrefte funnene planlegger forskerne nå å gjennomføre langtidsstudier som bedre gjenspeiler virkeligheten, med flere prøver og mikroplastdoser.