Menneskets siste DNA er kartlagt
Allerede 14. april 2003 sendte den amerikanske presidenten, George W. Bush, ut en erklæring der han – sammen med regjeringskolleger fra Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Japan og Kina – uttrykte stolthet over at forskere fra 20 universitetet fordelt over seks land for første gang hadde kartlagt hele menneskets genom, altså vår komplette DNA-sekvens.
Gjennombruddet var resultatet av et 13 år langt forskningsprosjekt og en milepæl i legevitenskapens historie. Men egentlig hadde forskere bare kommet delvis i mål. De hoppet nemlig over en liten del av genomet som den gangen var umulig å se.
Flere av tidens forskere mente at den lille DNA-sekvensen var ubetydelig. Men takket være ny teknologi klarte forskerne fra det såkalte Human Genome Project i april i år å kartlegge den manglende biten - og den har vist seg å inneholde nøkkelen til våre forfedres historie og til behandlinger mot livstruende sykdommer som kreft.
Les hvordan akkurat her.
Stort fusjonsgjennombrudd kan bane vei for ren energi
Fusjonsreaktoren ved Lawrence Livermore National Laboratory skyter laserstråler gjennom et sinnrikt system på størrelse med tre fotballbaner før de varmer opp en liten beholder med hydrogen til mer enn hundre millioner grader.
Under en pressekonferanse 13. desember erklærte den amerikanske energiministeren et teknologisk gjennombrudd av historisk karakter.
Takket være et banebrytende eksperiment på det amerikanske laserfusjonsanlegget National Ignition Facility i California har forskere for første gang klart å bruke fusjon til å produsere mer energi enn de brukte.
Anlegget produserte 1,5 ganger så mye energi som de maskinene som ble brukt til å skape reaksjonen, selv brukte i energi.
En prestasjon forskerne håper kan bane vei for uante mengder grønn energi på sikt – og som USAs energiminister, Jennifer Granholm, på pressekonferansen beskrev som «en viktig milepæl.»
Nasa dundret romfartøy inn i asteroide
- september klokken 1.14 norsk tid klarte Nasa å dundre et romfartøy på 610 kilo rett inn i en 170 meter stor asteroide i den første testen av vårt planetariske forsvar noen gang.
Romfartøyet DART kolliderte med asteroiden Dimorphos med hele 22.530 km/t etter en 11 millioner kilometer lang reise i verdensrommet og flere års forberedelse.
En kosmisk knyttneve som skapte euforisk jubel blant forskerne.
«Vi jordboere kan sove litt bedre nå. Det kommer i hvert fall jeg til å gjøre» sa Elena Adams, som var systemingeniør på DART-prosjektet under en pressekonferanse etter sammenstøtet.
Romsondens selvmordsoppdrag ble fanget inn av det såkalte DRACO-kameraet som var bygget inn i selve sonden og samtidig guidet fartøyet i retning av den 4 800 000 kilo tunge asteroiden.
Du kan lese mer om sammenstøtet og forsvarsprogrammet her.
Kreftsyk 13-åring kurert med ny DNA-behandling
13 år gamle Alyssa er den første pasienten i verden som har tatt imot behandling med DNA-teknologien.
Den britiske 13-åringen Alyssa hadde prøvd alle mulige behandlinger.
I 2021 kom legene fram til at hun hadde den aggressive kreftformen «akutt T-celle lymfoblastisk leukemi» som påvirker immunsystemet og kroppens T-celler, som har i oppgave å bekjempe og beskytte mot infeksjoner.
I de følgende månedene fikk hun både cellegift og en beinmargstransplantasjon. Men kreften vendte tilbake hver gang.
Den eneste muligheten legene kunne tilby henne, var en ny, fortsatt udokumentert DNA-behandling. Og den viste seg å gjøre en helt avgjørende forskjell, i løpet av bare 28 dager.
Verdens kraftigste romteleskop avslører de tidligste galaksene
Allerede i 1980-årene begynte folk i Nasa å snakke om et framtidig kjempeteleskop.
Derfor var det kulminasjonen av minst 30 års forberedelse da den amerikanske romfartsorganisasjonen endelig skjøt av sted verdens kraftigste romteleskop med en Ariane 5-rakett fra Den europeiske romhavnen i Fransk Guyana i Sør-Amerika 25. desember 2021 – som et ekte julemirakel.
James Webb ble kalt våre «øyne i verdensrommet», og forventningene var at giganten, som hadde kostet 10 milliarder dollar, ville revolusjonere astronomien ved å se lenger ut i universet enn noen sinne.
Så langt har den levd opp til hypen. Siden romteleskopet fanget inn sitt første Kodak-øyablikk i juli i år ved hjelp av blant annet infrarøde kameraer og såkalte spektrografer har den tatt oss med dypt inn i gigantiske stjernefabrikker, oppdaget noen av universets tidligste galakser og avslørt CO2 i atmosfæren på fjerne eksoplaneter.
En imponerende samling som også har fått tidsskriftet Science til å kåre teleskopet som «Breakthrough of the Year».
Du kan se de flotte bildene fra verdens kraftigste teleskop her.
Forskere vekker døde organer til live
Kan døden trekkes tilbake? Svaret på det spørsmålet har blitt litt mer komplisert etter at forskere fra Yale University i juli i år klarte å gjenopplive celler i organene til døde griser.
Ved å koble de avdøde grisene til et spesielt system forskerne selv kaller «OrganEx», pumpet de inn en spesiell, cellebeskyttende væske i grisene som fikk liv i både hjerte-, lever-, nyre- og hjerneceller – en hel time etter at døden hadde inntruffet.
Med det eksperimentelle forsøket utfordrer forskerne ideen om at hjertedød – som oppstår når blodsirkulasjonen stanser – er ugjenkallelig.
Selv om forskerne selv sier at metoden foreløpig ikke kan overføres til mennesker, håper de at forskningen kan hjelpe leger med å bevare organer til bruk ved transplantasjoner.