Shutterstock
E-cigaret i den ene hånden og normale cigaretter i den anden.

Sannheten om e-sigaretter

De siste ti årene har såkalte e-sigaretter blitt en hit – ikke minst som en hjelp til å stumpe røyken. Forskerne er fortsatt ikke sikre på hvor farlige e-sigarettene er, og i 2019 omkom minst 47 amerikanere på grunn av e-røyking.

"E-sigaretter er sunnere enn normale sigaretter" - Sant

De fleste leger er enige om at tradisjonell røyking er farligere enn elektroniske sigaretter.

E-røyking er ikke særlig sunt, men vanlige sigaretter er helt på topp på listen over livsstilsproblemer – med 8 millioner for tidlige dødsfall i året.

Britiske helsemyndigheter vurderer derfor at e-sigaretter er 95 prosent mindre skadelige enn vanlige sigaretter.

Konklusjonen er imidlertid basert på et begrenset datamateriale. E-sigaretter har bare vært på markedet siden 2006, og derfor finnes det fortsatt ikke studier av eventuelle langtidseffekter.

©

E-sigaretter er kjemi i dråpeform

Strømmen skrus på

E-sigaretter inneholder et batteri som sender strøm gjennom en elektrisk motstand.

Motstanden varmer

Når strømmen løper gjennom motstanden, kalt brenneren, blir den varm etter samme prinsipp som i en vannkoker.

Væsken fordamper

Varmen fordamper en væske, f.eks. glyserol med nikotin, som deretter kondenserer til mikrodråper.

Derfor anbefaler for eksempel det danske helsedirektoratet ikke e-sigaretter til røykestans, og samme organisasjon advarer barn, unge, gravide og ammende mot bruken av det.

På slutten av 2019 steg bekymringen for e-røyking ytterligere – ikke minst i USA. Årsaken var 2200 sykehusinnleggelser og minst 47 dødsfall blant e-røykere på noen få måneder.

Amerikanske leger undersøkte lungevæsken fra 29 pasienter og fant stoffet alfa-tocopherylacetat, en form for E-vitamin, i 82 prosent av prøvene.

Alfa-tocopheryl-acetat brukes som fortykningsmiddel i visse e-sigarettvæsker – særlig i de som også inneholder cannabisolje. Stoffet er inntil videre legenes hovedmistenkte i jakten
på synderen bak dødsfallene.

"E-sigaretter er ufarlig for andre" - Sant

Hvert år dør 1,2 millioner mennesker av passiv røyking.

Tobakksrøyk inneholder over 7000 ulike stoffer, og forskerne har inntil videre påvist at minst 70 av dem er kreftframkallende – både for røykeren og for de som puster inn røyken uten å røyke selv.

©

Vanlig sigarett

41%

Smaksstoffer og forbrenningsprodukter

34%

Kullos

20%

Vann

3%

Nikotin

2%

Glyserol

Det man puster ut når man bruker e-sigaretter, er ikke egentlig røyk, men vanndamp og forstøvet glyserol.

Glyserol er en søtlig, fargeløs, luktfri og harmløs kjemisk forbindelse i familie med alkohol.

©

E-sigarett

73%

Glyserol

15%

Vann

11%

Smaksstoffer

1%

Nikotin

Forskere har fortsatt ikke påvist skader fra passiv e-røyking. I tillegg venter de fortsatt på de første studiene av langtidseffektene av e-røyken.

"E-sigaretter hjelper med røykestopp" - sant

Røyking en av de vanene det er vanskelig å droppe. Britisk statistikk viser at bare 10 prosent av forsøkene på å stumpe røyken lykkes.

En italiensk-fransk-britisk studie viser imidlertid at tallet stiger til 40 prosent når røykere får lov å skifte ut sigarettene med e-sigaretter, som også inneholder det vanedannende stoffet nikotin.

Ytterligere 25 prosent reduserte tobakksforbruket vesentlig. I Storbritannia anbefaler helsemyndighetene røykere å bruke e-sigaretter som et verktøy når de skal slutte å røyke. Ifølge FNs helseorganisasjon, WHO, er antallet røykere på verdensplan: 1,1 mrd.

© Shutterstock

Røykestopp er bra med det samme

E-røyking hjelper mange til å stumpe røyken, og selv om det er usikkert hvor farlige e-sigaretter egentlig er i lengden, er det veldig bra for helsa å slutte å røyke.

  • 8 timer. Blodet inneholder mindre kullos og mer oksygen.

  • 48 timer. Luktesans og smakssans forbedres.

  • 72 timer. Lungenes små hulrom slapper av, slik at det bli lettere å puste.

  • 2 måneder. Oksygenopptak og utholdenhet er forbedret.

  • 6 måneder. Slim i lungene og risikoen for lungeinfeksjon er redusert.

  • 1 år. Halvert risiko for hjertesykdommer.

  • 5 år. Halvert risiko for kreft i munnhule, luftrør, spiserør og blære.