Resultater fra immunterapi mot livmorkreft imponerer
Sjansen for å overleve livmorkreft øker betydelig når pasientene behandles med immunterapi.
Etter to år var det dobbelt så mange uten forverring i sykdommen enn med behandling med cellegift og placebo.
Nye og målrettede behandlinger betyr at flere enn tidligere overlever kreft.
Slik har utviklingen vært for brystkreft, eggstokkreft og føflekkreft – for å nevne noen av de kreftformene der det har skjedd store framskritt.
Med livmorkreft har det vært mer nedslående. Halvparten av de om lag 800 kvinnene som får sykdommen hvert år, kureres med operasjon.
Men er kreften framskreden og har spredd seg, har sjansen for å overleve vært mindre.
Halvparten dør i løpet av tre år.
Nå tenner resultatene av et internasjonalt forsøk med immunterapi håp blant pasienter og leger.
«Jeg tror en del av pasientene blir friske», sier Mansoor Raza Mirza, som er overlege ved kreftavdelingen på Rigshospitalet i Danmark.
«Det er ikke noe man har snakket om før når pasienter hadde livmorkreft med spredning. Operasjon, cellegift og stråling har effekt, men den kan dessverre være kortvarig».
I forsøket bidrar 494 kvinner som ble delt i to grupper ved loddtrekning. Den ene halvparten fikk immunterapi og den tradisjonelle cellegiften, mens den andre halvparten ble behandlet med cellegift og placebo i form av saltvann.
Etter to år var det hos dobbelt så mange uten forverring i sykdommen i gruppen som hadde fått immunterapi.
Når det gjelder overlevelse, var den nesten 25 prosent høyere i immunterapigruppen.
«Det er en enorm forskjell i både tid uten forverring og overlevelse», sier Mansoor Raza Mirza, som mandag legger fram resultatene under en virtuell konferanse for onkologer fra hele verden.
Det var ikke flere stadier
Samme dag blir studien publisert i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicin.
Blant de nesten 500 kvinnene er 17 fra Danmark. En av dem er 44 år gamle Sidsel Solmer Eriksen, som fikk livmorkreft i 2020. Senere viste vevsprøver at sykdommen hadde spredt seg til bukhulen og den ene eggstokken.
Hun hadde sykdommen i det mest kritiske stadiet, stadium fire.
«Da jeg spurte legen hva som kommer etter stadium fire, sa han at det ikke er flere stadier. Så da jeg ble tilbudt å være med i forsøket, sammen med cellegift, tenkte jeg at det ville øke sjansene mine».
Siden forsøket er blindet, vet hun fortsatt ikke om hun får immunterapi eller placebo når hun hver sjette uke møter til behandlingen ved Rigshospitalet.
Men de jevnlige skanningene viser beroligende resultater. Sykdommen hennes er ikke forverret.
«Det er en veldig spesiell situasjon der man selvfølgelig tenker mye på den nære framtiden og mulighetene i livet. Men jeg lever med et håp om at behandlingen er med på å gi meg de beste sjansene».