Minst hvert åttende menneske i verden har en psykiatrisk diagnose, og ifølge WHO er depresjon en av de vanligste årsakene til funksjonsreduksjon.
Samtidig anslår Verdens helseorganisasjon at antallet mennesker med angst og depresjon steg med hele 25 prosent under det første året av pandemien.
Derfor er det et enormt behov for å forstå og behandle disse alvorlige sykdommene.
Nå setter forskere ved blant annet Universitetet i Oslo spørsmålstegn ved om vi i det hele tatt bør definere schizofreni som én diagnose og bipolar lidelse som en annen, siden den genetiske overlappen mellom de ulike psykiske lidelsene er veldig stor.
Superdatamaskiner regnet på millioner av varianter
I en studie som er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet The American Journal of Psychiatry, så forskerne på genetiske data fra mer enn 200 000 mennesker med psykiske sykdommer.
I første omgang så de på genetisk overlapp mellom bipolar lidelse, ADHD, depresjon og schizofreni. Et team på hele 30 eksperter innen matematikk, statistikk og informatikk brukte avanserte teknikker for å analysere millioner av genetiske variasjoner.
Ved hjelp av en superdatamaskin som er flere tusen ganger kraftigere enn vanlige datamaskiner, finstuderte de genvariantene som kan henge sammen med bipolar lidelse, og sammenlignet dem med varianter som kan ha sammenheng med schizofreni.
Forsker: «Endring i oppfatningen»
Analysene avslørte 10 000 genetiske varianter som knytter seg til psykiske sykdommer, og at mange av dem er felles for lidelsene.
En av oppdagelsene var at bipolar lidelse og schizofreni har en overlapp på 8500 genetiske varianter, mens ADHD og depresjon har en overlapp på 4500 genetiske varianter.
Samtidig er risikoen for depresjon påvirket av 14 500 genvarianter, og 7500 av dem kan også påvirke risikoen for bipolar lidelse. Førsteforfatter for studien, Guy Hindley, forklarer:
«Resultatene kan føre til en endring i oppfatningen av det genetiske grunnlaget for psykiske lidelser. I stedet for et lite antall gener som spesifikt påvirker risiko for schizofreni, viser vi at det sannsynligvis er tusenvis av genetiske varianter som betyr noe.»
Kan unngå bivirkninger
Studien er langt fra den første som viser at mange psykiske sykdommer har samme genetiske årsak. Forskere har tidligere samlet inn prøver fra mer enn 100 000 mennesker og funnet noen av de genvariantene som kan øke risikoen for psykiske lidelser.
Men denne studien er en av de første til å gi et grovt estimat for hvor mange genetiske sammentreff det ville være mellom de ulike psykiske lidelsene hvis vi fant alle.
Førsteforfatter Guy Hindley håper oppdagelsen kan bety at vi i framtiden blir flinkere til å definere lidelsene, innsnevre årsakene og dermed skreddersy behandlingen slik at den store gruppen av mennesker som for eksempel får diagnosen depresjon, ikke havner i samme bås.
«Årsaken til at vi fortsatt har det systemet vi har i dag, med psykiatriske diagnoser, er at det ikke er utviklet bedre alternativer. Men jeg håper at vi med disse mer biologiske måleenhetene kan dele pasientene i grupper som har mer til felles. Dermed kan vi for eksempel forhindre at de menneskene som ikke har nytte av medisiner, må leve med bivirkninger», sier han.