Det var opprinnelig tiltenkt behandling av diabetes, men har i løpet av kort tid blitt utropt til et av de virkelig store mirakelmidlene i kampen mot overvekt, selv om flere forskere er skeptiske.
Nå viser det seg at såkalte GLP-1-agonister, som blant annet selges som legemiddelet Ozempic, kanskje kan være med på å gjøre noe med et annet alvorlig helseproblem, nemlig alkoholavhengighet.
I flere medier over hele verden forteller brukere av preparatet hvordan de plutselig mistet interessen for alkohol etter at de begynte å stikke seg i magen med preparatet som etterligner effekten av det naturlige tarmhormonet GLP-1.
«Jeg følte ingen glede ved det i det hele tatt», forteller blant annet 46 år gamle Eva Monson til New York Times om følelsen når hun satt overfor et glass rødvin.
Til avisen forklarer hun hvordan hun under koronapandemien etter hvert begynte å drikke omkring en halv flaske vin om dagen for å slappe av og «løse opp spenninger» – selv om hun ikke hadde drukket alkohol regelmessig før.
Men da legen hennes i august 2022 skrev ut Ozempic på grunn av diabetes, mistet hun på en forunderlig måte interessen for alkohol igjen – nærmest øyeblikkelig.
Og Monson er slett ikke alene. I takt med legemiddelets økende popularitet som slankemiddel blir eksemplene flere.
Derfor jobber forskere over hele verden også med å forstå hvorfor flere av brukerne opplever det som for noen kan være en gunstig bivirkning.
En av dem som vet aller mest om nettopp det emnet, er danske Anders Fink Jensen, overlege ved Psykiatrisk Center København, klinisk professor ved Københavns Universitet og leder av Neuropsykiatrisk Laboratorium.
Sammen med legen Mette Kruse Klausen har han utført den første kliniske studien i verden av hvordan et GLP-1-basert legemiddel, i dette tilfellet exanatid, påvirker personer med alkoholavhengighet.
Slik påvirker alkohol hjernen
Error in rendering text item widget:
Selv et enkelt glass eller to [påvirker hjernen](https://sites.duke.edu/apep/module-2-the-abcs-of-intoxication/content-the-blood-alcohol-concentration-bac-estimates-the-degree-of-intoxication/ {"target":"_blank"",rel":"follow"}) og dermed kroppen. I løpet av noen få minutter etter første skål vil alkoholen gradvis begynne å sløve hjernen på samme måte som bedøvelsesmidler.
Tiår med studier hadde i mellomtiden vist at mus, rotter og aper som fikk GLP-1-medisin, både drakk mindre alkohol og viste mindre lyst på alkohol enn de dyrene som ikke fikk preparatene.
I en studie utført på aper i Karibia så forskerne for eksempel hvordan diabetesmedisinen fikk apene til å drikke hele 25 prosent mindre alkohol enn andre aper.
Derfor bestemte Anders Fink Jensen og Mette Kruse Klausen seg for å teste exanatid på en gruppe mennesker som var avhengige av alkohol, over en periode på seks måneder.
Den ene gruppen fikk det aktive stoffet, mens den andre fikk et ikke-aktivt stoff, et såkalt placebo.
Resultatene var oppsiktsvekkende.
«Vi så en reduksjon i alkoholinntaket på omkring femti prosent», forklarer Jensen til Illustrert Vitenskap.
«Men reduksjonen gjaldt for begge grupper», legger professoren til.
Det var med andre ord ingen målbar forskjell i alkoholinntaket mellom dem som hadde fått saltvann, og dem som hadde fått exanatid.
En av forklaringene kan ifølge Jensen være at begge gruppene, av etiske årsaker, fikk kognitiv samtaleterapi for alkoholavhengigheten.
Virker neppe på personer med normal vekt
Hjerneskanninger avslørte mindre aktivitet i hjernens belønningssenter hos begge grupper når de så på bilder av alkohol.
Hos de pasientene som hadde fått diabetesmedisin, var reduksjonen imidlertid mye større.
Jensen og resten av teamet bestemte seg for å analysere resultatene ut fra bestemte kriterier. Og her ble det ekstra interessant.
Det viste seg nemlig at overvektige deltagere, med en BMI på over 25, samlet sett drakk vesentlig mindre når de hadde fått diabetesmedisin.
«Det ser ut til at stoffet bare virker på alkoholavhengighet hos overvektige», forklarer Jensen.
De vet fortsatt ikke hvorfor.
«Det er en overlapping mellom de hjerneområdene som er involvert i lyst på mat og på alkohol», sier han.
Trenger langt flere studier
Han og kollegene har nylig begynt en helt ny studie som skal undersøke hvordan semaglutid, som er det aktive stoffet i Ozempic, virker på personer med alkoholavhengighet og en BMI på over 30.
Men han understreker at det fortsatt er for tidlig å peke ut GLP-1-legemidler som et nytt våpen mot rusavhengighet.
«Vi vet at det virker på dyr, men vi har ikke vist at det virker hos mennesker – selv om det ser spennende ut», sier han.
Hvis diabetespreparatene faktisk kan kurere avhengigheten, kan det imidlertid få stor betydning, ifølge forskeren.
«Det ville være stort – vi har noen preparater som kan fjerne lysten hos en mindre gruppe, og antabus, som ikke virker på selve lysten på alkohol. Derfor ville det være nyttig å få på markedet», sier han.
En av utfordringene ved Ozempic kan imidlertid bli å få pasientene til å ta medisinen i en lengre periode.
Det mener lege Jens Juul Holst, professor ved Biomedisinsk institutt ved Københavns Universitet, som oppdaget tarmhormonet GLP-1 allerede i 1986 og dermed la grunnlaget for legemiddelet alle snakker om.
«En av forklaringene på at folk slutter, kan være at det å leve uten appetitt blir for ille», sier han til Illustrert Vitenskap.
Anders Fink Jensen og kollegene har tidligere mottatt finansiering fra Novo Nordisk, som er firmaet bak Ozempic, til studier som skulle avklare om GLP-1 kan gjøre noe med overvekt og diabetes hos mennesker med schizofreni. De har ikke mottatt penger fra selskapet til studier som handler om alkohol.