Har du tendens til å se deg over skulderen, sjekker du låsen en ekstra gang, og er du skeptisk til andre mennesker?
I så fall lider du kanskje av en mild form for paranoia.
Og du er absolutt ikke den eneste, hvis vi skal tro professor i klinisk psykologi Daniel Freeman ved Oxford-universitetet i England. Han står bak en stor studie om paranoia fra 2011.
«Et sted mellom 1 og 3 prosent av befolkningen lever med alvorlig paranoia, mens 10 til 15 prosent opplever mildere tilfeller», sier Freeman til New Scientist.
Setter spor
At så mange av oss kanskje har en mild form for paranoia, trenger imidlertid ikke være farlig, ifølge Nichola Raihani, psykolog og professor i evolusjon og atferd ved University College London.
Hun mener vi mennesker er veldig samarbeidsvillige som rase, og at vi under de rette omstendighetene også kan ha fordel av å samarbeide med fremmede mennesker, selv om vi risikerer å bli utnyttet.
Og nettopp derfor har det i et evolusjonært perspektiv kunnet lønne seg å være på vakt overfor fremmede som kanskje kan skade oss eller våre nærmeste.
«Jeg betrakter paranoia som en integrert del av forståelsen av hva det vil si å være en sosial art», sier Raihani til New Scientist.
Paranoia varierer
Ifølge Raihani underbygges hypotesen hennes blant annet av en studie fra 2018 som hun var med på å gjennomføre.
Et nettspill avslørte blant annet at deltagerne hadde en tendens å tro at folk som for eksempel tilhørte en høyere sosial klasse eller hadde en annen politisk overbevisning enn de selv, handlet som de gjorde for å påføre deltagerne skade.
Og det kom ikke som noen overraskelse på henne.
«Man kan se paranoide tanker som volumknappen på en radio. De går opp og ned alt etter hva vi opplever. Og når vi blir utsatt for en sosial trussel, skrus knappen vanligvis opp», sier Raihani.
Til tross for hypotesen har ikke Raihani i dag noen klar anbefaling for hvordan man kan hjelpe mennesker som er hardt rammet av paranoide tanker.