Mennesket trenger et effektivt immunforsvar som kan slå hardt og presist ned på infeksjoner og fremmedlegemer. I noen situasjoner misforstår immunforsvaret imidlertid oppdraget og går til angrep på friske celler og normalt vev.
Det kalles for autoimmunitet og er kjent fra sykdommer som leddgikt og multippel sklerose. Vitenskapen jobber på høytrykk på å finne behandlingsmuligheter, og en japansk forskergruppe har nå kommet med en lovende oppdagelse.
Spesielt stoff i fokus
I det vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports beskriver forskerteamet hvordan de har funnet en måte å roe ned immunforsvaret på slik at det ikke går for hardt til verks.
«Nøkkelen til disse autoimmune sykdommenes opphav, og til å forebygge dem, ligger i cellene våre, men ingen har visst nøyaktig hvilken mekanismer som lå bak», forklarer en av forskerne, professor Hiroki Ishikawa, fra Okinawa Institute of Science and Technology (OIST). «Men med vår siste forskning har vi avdekket et stoff som kanskje kan begrense utviklingen av disse autoimmune sykdommene».
Begrenser spesielle immunceller
De har fokusert på en type T-hjelper-celler (immunceller) som heter Th17 og representerer en betydelig del av immunforsvaret. For at kroppen skal kunne danne Th17, krever det glykolyse, som er en prosess der glukose blir brutt ned og gjort om til energi.
De aller fleste celler er avhengige av glykolyse. Det interessante er at hvis prosessen går for raskt, ser den ut til å ha motsatt virkning og begrenser Th17-cellenes aktivitet.
Kjepper i hjulene for cellemodning
Selve glukose-konverteringen danner en metabolitt som heter fosfoenolpyruvat eller PEP. De japanske forskerne hadde observert at PEP i laboratorieforsøk begrenset modningen av Th17-celler og dempet den inflammatoriske responsen, men det var fortsatt løse tråder, så de gikk på jakt etter den manglende forklaringen.
Da de finstuderte prosessen, oppdaget de at PEP begrenser proteinet JunB, som binder seg til spesielle gener og dermed fremmer modningen av Th17-celler. PEP-behandlingen stakk med andre ord kjepper i hjulene for Th17-cellenes modning ved å blokkere dette proteinet.
Lovende resultater med mus
Senere testet forskerne PEP-behandlingen på mus med en type autoimmun nerveinflammasjon som minner mye om multippel sklerose. Det var tydelige tegn til bedring hos de PEP-behandlede musene. For eksempel hadde de mye mindre inflammasjon.
Mens tidligere forskning har fokusert på å begrense glykolyse-prosessen for å roe ned Th17-cellene, har PEP-behandlingen ingen begrensende effekt på glykolysen og går derfor ikke utover de cellene som glukose-konverteringen hjelper. PEP-behandlingen virker direkte på JunB-proteinet, og forskerne forklarer at den derfor kan bli brukt som selektiv terapi mot autoimmune sykdommer uten risiko for bivirkninger.