Menneskets hørsel er på ingen måte den beste i dyreriket. Flaggermus kan for eksempel høre såkalte høyfrekvente lyder, som er langt fra det menneskelige ørets område.
Men hva med høyfrekvente lyder som vi ikke kan høre? Kan de også gjøre skade?
Forskerne skiller mellom lydbølgenes frekvens og amplitude. Frekvensen måles i hertz (Hz) og avgjør om lyden høres som bass (lav frekvens) eller diskant (høy frekvens), mens amplituden måles i desibel (dB) og avgjør volumet – for eksempel en svak hvisking eller et høyt brøl.
Slik suser lydbølgene gjennom ørene
På bildet ser du et tverrsnitt av et øre. Her vises lydbølgenes vei fra det ytre øret til sneglen i det indre øre.
Det ytre øret
Lydbølger (blå) passerer gjennom lufta i øregangen i det ytre øret før de treffer trommehinnen.
Hammer, ambolt og stigbøyle
Trommehinnen gjør om lydbølgene til mekaniske svingninger, og via ørets tre små knokler – hammeren, ambolten og stigbøylen – blir de overført til det indre øret.
Det indre øret
Det indre øret er fylt med væske, som leder lydbølgene inn i sneglen. Her når de fram til noen fine sansehår som danner et nervesignal og gir hjernen beskjed om lyden.
Øreknokler
Øreknoklene har før det filtrert ut de høyfrekvente lydbølgene. Derfor kan ultralyd verken høres eller skade sansehårene.
Mens høyt volum kan være skadelig for hørselen, så er det stort sett ingen fare forbundet med ultralyd, som er lyder med en frekvens på over 20 000 Hz, noe som er den typiske grensen for den menneskelige hørselen.
Høyfrekvente lyder – altså ultralyd – skader ikke hørselen.
Forklaringen ligger i den måten hørselen er innrettet på. Øreknoklene i mellomøret fungerer som en filter som sorterer vekk de aller fleste ultralydene, slik at de ikke rekker å gjøre skade på de sansehårene som har som oppgave å registrere lyder i det indre øret.