Dårlig luftkvalitet er et levekår for millioner av mennesker verden over. Og for mange lands vedkommende er det ikke tydelige forbedringer å spore.
Det står blant annet dårlig til i det sørlige Asia, der befolkningen i gjennomsnitt kunne leve fem år lenger hvis luftkvaliteten levde opp til WHOs retningslinjer for antallet PM2,5-partikler i luften – partikler mindre enn diameteren av et menneskehår.
Og i den indiske millionbyen Delhi må befolkningen i gjennomsnitt forvente å leve 10 år mindre på grunn av massiv luftforurensning.
Tallene framgår av en ny rapport fra universitetet i Chicago.
«Hvis alle land reduserte luftforurensningen til å overholde WHOs retningslinjer for PM2,5-luftforurensning, ville den gjennomsnittlige levetiden verden over bli økt med 2,2 år», forteller undersøkelsesleder Crista Hasenkopf til phys.org.
To barn går på rulleskøyter i den indiske millionbyen New Delhi.
Luftforurensning med PM2,5-partikler
Partikler i luften med en diameter på mindre enn 2,5 mikrometer utgjør ifølge Verdens helseorganisasjon en betydelig risiko for menneskers helse.
Partiklene kjenner ikke til landegrenser og transporteres over store avstander.
Dødsårsakene i forbindelse med luftforurensning er blant annet blodpropp i hjerte og hjerne, KOLS, lungebetennelse og lungekreft.
Nesten alle befolkede regioner i verden overskrider WHOs anbefalte maksimum på 15 mikrogram partikler per kubikkmeter i løpet av 24 timer – eller 5 mikrogram partikler per kubikkmeter luft i gjennomsnitt i løpet av et helt år.
Indias gjennomsnittlige tall for luftforurensning med PM2,5-partikler ligger på 70,3, og det koster i gjennomsnitt hver inder nesten 5 år i forventet levealder.
Verst står det imidlertid til i Bangladesh, der befolkningen i 2020 kunne forvente å leve i gjennomsnitt seks år og elleve måneder kortere alene på grunn av partikkelforurensning av luften.
Hvis marsboere sprøytet ut et stoff over jorden som forårsaket en redusert levetid på mer enn to år, ville det være en katastrofesituasjon. Økonom og medforfatter til rapporten, Michael Greenstone
Mange land i det sentrale Afrika og Vest-Afrika ligger også et godt stykke over det globale gjennomsnittet.
Overraskende nok har det vist seg at forurensningstallene for 2020, som er de nyeste, ikke var lavere enn året før til tross for den lavere økonomiske aktiviteten verden over på grunn av korona-nedstengningene.
Også Europa ligger over WHO-anbefalinger
Forskerne fra universitetet i Chicago undrer seg over at den globale luftforurensningen får være så høy.
«Hvis marsboere sprøytet ut et stoff over jorden som forårsaket en redusert levetid på mer enn to år, ville det være en katastrofesituasjon. Men vi er skyld i forurensningen selv», sier medforfatter Michael Greenstone til BBC.
Mens veksten i luftforurensningen i mange land i Asia de siste årene skyldes industrialisering og bruk av fossil energi, så har Kina klart å redusere luftforurensningen markant i mange regioner.
Faktisk er den i gjennomsnitt redusert med 40 prosent fra 2013 til 2020. Men likevel lever kinesere 2,6 år kortere på grunn av luftforurensning.
Se alle verdens land i det interaktive Air Quality Life Index her.
I Europa er Polen et av de landene som er hardest rammet når det gjelder luftforurensning, med et gjennomsnittlig antall PM2.5-partikler på 15. For Tyskland er tallet 8, mens Storbritannia ligger på 7,2.
Og tallene har en konkret betydning. I for eksempel Nederland, der tallet er 7,8, ville folk i gjennomsnitt kunne leve 0,3 år lenger hvis landet levde opp til WHO-anbefalingene.
Norden er et av de minst rammet områdene av PM2,5-partikkelforurensning. Ifølge det interaktive verdenskartet fra universitetet i Chicago er forurensningstallene i mikrogram per kubikkmeter for de fire nordiske landene:
- Danmark: 6,9
- Sverige: 4,6
- Finland: 4,1
- Norge: 3,8
Flest tidlige dødsfall i byene
Selv om de nordiske landene ligger lavt i forhold til andre land når det gjelder luftforurensning, er det likevel problemer – særlig i byene. Den svenske forskeren David Segersson fra Stockholms universitets institutt for miljøvitenskap har tidligere i år konkludert med at lokale utslipp står for de fleste av de for tidlige dødsfallene i svenske byer.
I Danmark anslår Sundhedsstyrelsen at luftforurensning koster i gjennomsnitt 4200 for tidlige dødsfall i året. Og bare hvert tredje av disse dødsfallene skyldes danske forurensningskilder. Til gjengjeld har luftforurensningen i Danmark falt de siste tiårene.
Et av de siste årenes fokusområder i forbindelse med diskusjonen om luftforurensning i Norden er bruken av vedovner, som er en betydelig bidragsyter i forhold til utviklingen av helseskadelige partikler.