Hittil er det bare funnet ni tilfeller i hele verden, men det har likevel fått eksperter verden over til å heve øyenbrynene.
Den nye undervarianten av omikron, den såkalte BA.2.86, ble først oppdaget 24. juli og er registrert i Danmark, USA, England, Israel og nå sist i Sør-Afrika.
I midten av august bestemte WHO seg for å utpeke BA.2.86 som en «variant under overvåkning», og det er flere grunner til at den får mer oppmerksomhet enn tidligere versjoner av omikron.
Det forteller Morten Rasmussen, seniorforsker ved Statens Serum Institut i Danmark, hvor det foreløpig er registrert tre tilfeller av varianten.
«Den ligner ikke på de variantene vi har sett tidligere», sier han til Illustrert Vitenskap.
«Det er uvanlig at korona endrer seg så kraftig og utvikler 30 nye mutasjoner. Sist vi så en så stor endring, var da omikron dukket opp», forklarer han.
Oppfører seg uvanlig
En annen grunn til at forskere rundt om i verden følger spredningen av den nye varianten nøye, er at den har dukket opp på fire kontinenter.
Ifølge seniorforskeren er dette sjeldent for en variant med så mange mutasjoner, ettersom de dramatiske endringene i virusets arvemateriale ofte fører til at det dør ut etter å ha smittet en eller to personer.
«Det tyder på at det fortsatt har et visst smittepotensial, selv om det fortsatt er svært få tilfeller», forklarer Rasmussen.
Slik muterer koronaviruset
1 Viruset trenger inn i cellen
En viruspartikkel kommer inn i kroppens celler. Viruset overfører en kodestreng bestående av genetisk materiale, såkalt RNA, til cellen.
2 Koden overtar cellen
RNA-koden tar over cellekjernen, som leser koden og bruker den som oppskrift for å lage nye viruskopier.
3 Kopiering skaper feil
Under kopieringsprosessen kan det noen ganger oppstå små feil i koden, såkalte mutasjoner, som for eksempel kan endre de nye viruspartiklenes evne til å bryte seg inn i celler.
Noen av mutasjonene i den nye varianten er angivelig lokalisert på et protein på virusets overflate som kalles taggproteinet, og som viruset bruker for å komme seg inn i cellene våre.
Det samme proteinet er også nøkkelen til immunforsvarets angrep på sykdommen.
Men ifølge Morten Rasmussen er det ennå for tidlig å si om mutasjonene påvirker hvor smittsom og farlig varianten er.
«Foreløpig er det ingenting som tyder på at symptombildet er annerledes enn hos de dominerende variantene, men det er klart at vi følger med når det kommer noe så nytt. Vi er ikke bekymret, men vi holder øynene åpne», sier Rasmussen.
Ifølge den danske forskeren gjør forskernes manglende kunnskap det vanskelig å forutsi hva vi kan vente oss av varianten når høsten kommer.
«Med så få tilfeller er det foreløpig ingen data som tyder på en plutselig økning. Men den kan også vise seg å akselerere, det er det for tidlig å si noe om», sier den danske forskeren.