Mus får gevir så mennesker kan få nye lemmer
Ved å transplantere stamceller fra hjort til mus har kinesiske forskere gitt de små gnagerne gevir. Og det kan kanskje vise seg å være nyttig for oss mennesker på sikt.
Bare 45 dager etter transplantasjon av stamceller fra hjortegevir til mus ses konturene av et gevir – her i form av en stor bule i pannen på musen.
Når våren nærmer seg, mister hjorten geviret sitt, før et nytt vokser ut, med en gjennomsnittlig lengde på imponerende 2,5 centimeter om dagen.
Det faktum har fått forskere fra Northwestern Polytechnical University i den kinesiske byen Xi'an til å undersøke de stamcellene som står bak veksten av disse gevirene.
Ved å identifisere de eksakte stamcellene fra såkalt sikahjort og transplantere dem til pannene på hårløse laboratoriemus, kunne forskerne etter 45 dager begynne å se konturene av et gevir.
For å finne hvilke celler som er ansvarlige for den raske veksten, undersøkte forskerne 75 000 celler i vevet i og rundt geviret på sikahjorter ved hjelp av såkalt RNA-sekvensering.
Ved å bruke denne teknologien på cellene før, under og etter at hjortene hadde mistet geviret sitt, kunne forskerne finne de cellene som var avgjørende for veksten.
Oppsiktsvekkende resultater
Resultatene viste at det var mer enn nok stamceller i den nederste delen av geviret 10 dager før hjortene mistet geviret.
Fem dager etter at hjortene hadde mistet geviret, dannet stamcellene en undertype av disse, og etter 10 dagene begynte de å danne brusk og skjelettmasse.
Etter å ha funnet disse cellene, som var hovedkraften bak gevirvekst, dyrket forskerne dem i en laboratorieskål. Fem dager senere kunne forskerne transplantere cellene inn mellom ørene på musene, der de fikk lov til å vokse.
At teknologien har vist seg å kunne brukes til å få det til å vokse fram noe som minner om gevir på mus på bare 45 dager, kan kanskje synes en smule merkelig. Men det er mening med galskapen, forsikrer en av studiens opphavsmenn.
«Resultatene tyder på at hjorter kan være interessante i forbindelse med gjendannelse av knokler og lemmer på mennesker», sier forskningsleder Tao Quin.