Det økende antallet smittede med viruset apekopper har sendt helsemyndighetene i beredskap.
Det fremgår av en pressemelding.
Nå vil helsemyndighetene tilby vaksiner. De prioriterer personer i den såkalte risikogruppen – i dette tilfellet til menn som har sex med menn.
Illustrert Vitenskap har derfor spurt professor i global helse ved Aarhus Universitet, Christian Morberg Wejse, om vi står vi overfor en ny massevaksinasjon av hele befolkningen.
Økonomi og dødelighet er med på å avgjøre om du må vaksineres
Når forskere og leger skal vurdere om en vaksinasjon skal innføres i et land, er det flere forhold de tar hensyn til.
Wejse har tidligere vært med på å vurdere om man skal innføre en vaksine mot det såkalte rota-viruset.
Han forteller at forskere vurderer fordeler og ulemper ved å vaksinere mot apekopper ut fra de samme kriteriene som de brukte til å vurdere det såkalte rota-viruset i 2012.
«Selv om det rent økonomisk ga god mening å vaksinere mot rotavirus, kom det likevel ikke på vaksinasjonsprogrammet. Det var fordi viruset gir grunnlag for et forholdsvis mildt sykdomsforløp med veldig lav dødelighet – og det samme gjelder apekopper.»
FAKTABOKS: HVILKE SYMPTOMER GIR APEKOPPER
- Apekopper gir symptomer som kan minne om den beslektede, men mer alvorlige, sykdommen kopper. Symptomer er hevelser i lymfekjertler, muskelsmerter, feber, hodepine, utmattethet og blærer som etter hvert sprekker, etterlater sår og i sjeldne tilfeller arr.
Apekopper har lav dødelighet
20. juli var det registrert 5 dødsfall på grunn av apekopper av mer enn 14 000 tilfeller på globalt plan. Det gir en dødelighetsrate på 0,04 prosent.
Til sammenligning har et av verdens farligste virus, marburgviruset, en dødelighetsrate på 50 prosent.
I tillegg til å undersøke hvor smittsom, dødelig og økonomisk belastende sykdommen er, ser forskere også på hvilke bivirkninger vaksinen gir og hvor mye den koster.
«Det er de tingene vi tar høyde for ved hver sykdom det finnes en god vaksine mot. Noen ganger anbefaler vi å bruke vaksinen på hele befolkningen – som vi så med COVID – og andre gjør ikke det, som med blant annet lever- og lungebetennelse de siste årene.»
Apekopper er halvparten så smittsom som COVID-19
Det såkalte reproduksjonstallet (R0) for apekopper er på 1–2, noe som betyr at én person med apekopper vil gi sykdommen videre til en-to personer.
Til sammenligning hadde delta-varianten av COVID-19 et reproduksjonstall på 5, mens omikron-varianten som senere har overtatt i store deler av verden, er anslått til å være tre-fire ganger så smittsom som delta-varianten.
Til tross for det relativt lave reproduksjonstallet har mange land begynt å vaksinere mot apekopper, som spesielt smitter under sex.
Professor: Vi er langt fra å måtte vaksinere alle
Selv om apekopper gir et rimelig mildt sykdomsforløp, har myndighetene nå likevel bestemt seg for å tilby vaksinen til alle som faller innen risikogruppen, særlig menn som har sex med menn.
Det skyldes ifølge Christian Morberg Wejse først og fremst tre ting.
«De fleste smittetilfeller foregår innen nettopp den gruppen, så det vil antagelig være veldig effektivt å fokusere vaksinasjonen der.»
«I tillegg har vaksinen allerede blitt brukt i Nigeria, der noen oljearbeidere ble vaksinert mot apekopper. Den viste ganske høy effektivitet, omkring 85 prosent, så vi vet at vaksinen fungerer.»
Det er foreløpig ikke aktuelt at hele befolkninger skal vaksineres mot apekopper. Christian Morberg Wejse
«I tillegg har vi fra før et ganske sterkt forebyggelsesprogram for gruppen av menn som har sex med mange menn fordi risikoen for å bli smittet av andre sykdommer som overføres under samleie, som HIV, også er høy.»
Selv om deler av befolkningen nå får tilbudt vaksinasjon, er det følge Wejse fortsatt uaktuelt at alle skal vaksineres.
«En sykdom som den smittsomme leverbetennelsen, hepatitt B, står noe høyere på listen over sykdommer som skal vaksineres for enn apekopper.»
Hva skal det til før alle må vaksineres?
Når en sykdom får et utbrudd, og vi har en effektiv vaksine, er det flere ting som avgjør hvor mange som skal vaksineres.
- Hvis en sykdom gir et mildt sykdomsforløp, som det er tilfellet med apekopper, er det i første omgang bare de spesielt utsatte som blir vaksinert.
- Hvis smittetallet stiger, kan helsemyndigheter sette i gang en såkalt «ringvaksinering» der nære kontakter med den smittede vaksineres.
- Hvis antallet tilfeller fortsetter å stige, undersøker helsemyndighetene om en eller flere deler av befolkningen blir smittet.
- Hvis spredningen foregår innen et absolutt demografisk eller geografisk område, kan helsemyndighetene velge å utvide tilbudet om vaksinasjon.
- Bare hvis sykdommen er spesielt smittsom, dødelig, voldsom og vanlig, blir hele befolkningen tilbudt vaksinasjon.
Apekopper muterer nesten ikke
En annen faktor som spiller inn når helsemyndigheter verden over skal avgjøre om en sykdom er farlig nok til at alle skal vaksineres mot den, er sykdommens evne til å mutere.
«Men det er ikke noe som tyder på at apekopper har endret seg i nevneverdig grad siden de første utbruddene i 1970. Det kan være snakk om noen små endringer, men ikke noe som har forandret viruset drastisk», sier Christian Morberg Wejse og forklarer at hele det nåværende utbruddet antagelig kommer fra én konkret reisende som har vært i Vest-Afrika.
«Det som er den store faktoren for spredningen nå, er at viruset – som fremfor alt smitter i forbindelse med sex – har blitt introdusert til en ny gruppe mennesker som er seksuelt aktive. Derfor gir det veldig god mening å ha fokus på den gruppen.»