Levende larver renser sår for dødt vev og bakterier
Sterile poser med levende larver har fått utbredelse som alternativ til antibiotika og kirurgi. Men særlig én ting står ifølge produsent i veien for å utvide bruken enda mer.
Det er slike larver som blir brukt til å rense sår. De medisinske larvene kommer fra sterile anlegg, og behandlingen foregår ved at larvene blir lagt på pasientens sår i noe som ser ut som en tepose.
Bak murene i en uanselig bygning i et næringsområde i det sørlige Wales foregår det noe uvanlig.
Her svermer tusenvis av fluer rundt i sterile bokser. Jevnlig blir boksene tømt for insektegg, som klekker ut larver som blir sendt rundt til sykehus i store deler av Europa.
Her blir de brukt til å rense alvorlige sår som truer med å føre til amputasjoner.
Gareth Kempson er administrerende direktør for selskapet Biomonde, som er Europas eneste distributør av larveterapi og har produksjonsanlegg i både Tyskland og Wales.
Ifølge Kempson kan hvert av de to produksjonsanleggene romme opptil 50 000 fluer av arten Lucilia sericata, og de siste årene har larvene hvert år bidratt til mellom 25 000 og 30 000 sårbehandlinger i hele Europa.
Behandlingen foregår ved at larvene avgir et sekret som løser opp det døde vevet i pasientens sår. Så spiser larvene det som er oppløst – uten å gjøre skade på det levende vevet.
Samtidig stimulerer larvene til raskere sårheling og bekjemper mikroorganismer og infeksjoner i såret. Vanligvis blir de små larvene lagt på pasientens sår i noe som ser ut som en tepose.
«Metoden er populær fordi det er svært få effektive måter å rense et kronisk sår på når kroppen ikke selv reparerer dem», forklarer Kempson med henvisning til for eksempel alvorlige fotsår hos diabetikere eller kroniske sår hos eldre med dårlig blodomløp.
Etter hvert som man har oppdaget penicillinets begrensninger, har larvene mange steder blitt et alternativ til kirurgenes kniver.
«Standardmetoden er å rense såret kirurgisk ved å skjære bort det døde vevet, men ofte ender man med også å skjære i friskt vev. Man kan også behandle såret med ulike geleer, men det tar vanligvis mellom 29 og 42 dager før såret er renset. Fordelen med larver er at behandlingen i snitt bare tar fire til åtte dager.»
Larvebølge skyller inn over sykehusene
Det lyder kanskje ikke særlig fristende, men likevel er det en behandlingspraksis som har vunnet fram de siste årene etter å ha vært skrinlagt i årevis.
Fram til 1940-tallet var det vanlig å behandle sårinfeksjoner med larver.
Men så ble antibiotikaen funnet opp, og de medisinske larvene ble i stor grad gjemt unna.
Ifølge Gareth Kempson skyldes larvenes nye popularitet en økende bekymring for antibiotikaresistens.
Han opplevde særlig at populariteten steg fra 1990-tallet fram til 2010. Senere har utviklingen vært stabil, kanskje fordi det fortsatt finnes en viss motstand mot den lettere tabubelagte behandlingen, mener han.
Denne antagelsen får støtte av en spørreskjemaundersøkelse fra 2017 i det britiske tidsskriftet Nursing Times som viste at mange sykepleiere unngikk å bruke larvene fordi de mente de var ekle.
En anerkjent metode
«Mange foretrekker en behandling som de oppfatter som mindre ekkel», forteller Gareth Kempson.
Likevel har medisinske larver blitt en mer anerkjent behandlingsmetode, også i den vitenskapelige litteraturen.
Det skriver The Guardian, som også kan fortelle om andre behandlingsmetoder fra fortiden som kommer tilbake.
For eksempel har en gruppe britiske forskere gått sammen for å undersøke effekten av behandlinger som i hundrevis av år har blitt skjøvet bakerst i medisinkatalogen.
Gruppen har blant annet prøvd ut på mus en tusen år gammel anglosaksisk behandling mot øyeinfeksjoner.
Behandlingen består av hvitløk, løk og purre som blandes med vin og galle fra en kumage – og overraskende nok har miksturen fra det nihundretallet vist seg å være svært effektiv, forteller forskergruppen. Neste skritt er ifølge forskerne å prøve ut middelet på mennesker.