Shutterstock
Kræftpatient i sengen

Kronisk stress kan øke faren for å dø av kreft

Spontant og kortvarig stress er fra naturens side en helt normal fysiologisk reaksjon. Men blir belastningen permanent, kan den det øke risikoen for å dø av kreft med opp mot 28 prosent.

Stress er fra naturens side en helt naturlig måte for kroppen å reagere når det plutselig er fare på ferde.

Det får pulsen og blodtrykket til å stige voldsomt, og åndedrettet blir intensivert. Det er kroppens måte å forberede seg på enten å kjempe eller flykte – og begge deler kunne for være livsviktig for urmennesket.

Moderne mennesker blir også stresset, og det kan utvikle seg til en kronisk tilstand forårsaket av psykososiale faktorer. Og ifølge en helt ny studie fra Medical College of Georgia i USA kan det slite på kroppen og øke risikoen for kreft.

Sliter på kroppen

Denne slitasjen kalles for allostatisk belastning og henviser til de samlede effektene stress har på kroppen når det foregår over en lang periode.

«Som reaksjon på ytre stress-påvirkninger produserer kroppen et hormon som heter kortisol. Så snart den stress-utløsende faktoren er borte, burde det økte kortisol-nivået falle igjen», sier Justin Xavier Moore, som forsker på epidemiologi ved Medical College of Georgia og Georgia Cancer Center.

«Men hvis en person alltid er under påvirkning av psykososiale stress-faktorer som gjør at kortisol-nivået aldri faller, kan det slite på kroppen på biologisk plan», sier han.

To og en halv ganger økt risiko

Moore og forskningskollegene hans foretok en såkalt retrospektiv analyse av over 41 000 deltakere i den omfattende befolkningsundersøkelsen NHANES (National Health and Nutrition Examination Survey).

Ved hjelp av data samlet inn i perioden 1988–2019, der forskerne blant annet så på BMI, øvre og nedre blodtrykk, totalkolesterol, langtidsblodsukker (HbA1C), nyrefunksjon og inflammasjon målt ved CRP (C-reaktivt protein), kunne de regne ut forsøksdeltakernes allostatiske belastning.

Når de sammenlignet disse tallene med registrerte kreftdødsfall, kunne de se at personer med høy allostatisk belastning hadde en nesten 2,5 ganger høyere risiko for å dø av kreft sammenlignet med de som hadde en lav belastning.

Farlig med kronisk økt kortisol

Selv da forskerne justerte for andre faktorer som kan påvirke en persons risiko for å dø av kreft, inkludert alder, kjønn, rase og utdanningsnivå, hadde personer med høy allostatisk belastning 21–28 prosent høyere risiko for å dø av kreft i forhold til personer med lav belastning.

Vanligvis virker kortisol anitinflammatorisk og er med på å regulere immunforsvaret.

Det viser seg imidlertid at et kronisk økt kortisol-nivå kan ha en negativ påvirkning på immunsystemet, akkumulere stresshormoner og øke kroppens utskillelse av pro-inflammatoriske cytokiner som svekker immunresponsen. Alt dette gjør kroppen mindre effektiv til å forsvare seg mot blant annet kreft.