Om en madrass er god, kan måles på søvnkvaliteten og belastningen på ryggen. Men selv om det finnes mange teorier om hvilken madrass som er best, eksisterer det faktisk svært lite vitenskapelig dokumentasjon. En av de mest utbredte teoriene er nok at ryggsøylen har et naturlig utstrakt leie som madrassen skal understøtte. Det blir ofte illustrert med en tegning i annonser, men i virkeligheten er det like lite vitenskapelig hold i denne påstanden som i mange av de andre. Det er nylig blitt fastslått i en ny dansk undersøkelse av sammenhengen mellom liggekomfort og ryggsmerter.
Ifølge ekspertene – dvs. søvnforskere, ryggspesialister, fysio- og ergoterapeuter og kiropraktorer – finnes det ingen standardløsning på valg av seng og madrass. Man kan godt si at den sengen man sover best i, er den beste. Sengen må bare ikke føre til ekstreme stillinger eller trykk på skuldrer, ryggsøyle og bekken, og den må fremfor alt ikke låse fast bevegelsesfriheten, slik det for eksempel kan skje hvis man synker dypt ned i en vannseng. Sengeprodusentene beskriver ellers ofte en sunn nattesøvn som en der man ikke beveger seg så mye.
Men i virkeligheten skifter vi stilling så mye som mellom ti og flere hundre ganger i løpet av en natt, og forskerne mener at det muligens er viktig for å holde lunge- og kretsløpsfunksjonen i gang. Mens den myke vannsengen altså kan hemme bevegelsesfriheten, tar den til gjengjeld godt av mot det trykket som kan oppstå mot kroppens fremspring på en hard futon. Det er spesielt en fordel for tynne personer – bedre polstrede personer er beskyttet av fettlaget og trenger ikke så myk madrass.