Hun er en av Nordens ledende forskere på feltet: Her er det du bør vite om hjerte-kar-sykdommer

Derfor er det ikke overraskende at sykdommer i hjerte og blodomløp har utviklet seg til en epidemi i mange land, og at millioner dør av hjertesykdom årlig.

Men selv den garvede hjerteforskeren er forbløffet over blindsonen som i årevis har preget kunnskapen vår om hjertelidelser.

Kvinner har nemlig ofte helt andre og mindre uttalte symptomer på hjertesykdom enn menn – og det kan ha stor betydning for diagnose og behandling.

Derfor har Schenck Gustafsson viet forskerkarrieren til å lære mer om kjønnsforskjeller i hjertebehandlingen – og å forstå hvordan vi forebygger hjerte-kar-lidelser.

Her er de beste rådene hennes:

Hva skulle du ønske alle visste om forebygging av hjerte-kar-sykdommer?

Det lønner seg å behandle risikofaktorer. Da kan man leve lenger.

Og det er viktig å huske at menn og kvinner påvirkes ulikt – både når det gjelder behandling og medisinering.

Kvinner kan for eksempel ha andre symptomer når de rammes av et myokardieinfarkt (blodpropp i hjertet, red.anm.). I stedet for de klassiske brystsmertene opplever mange kvinner for eksempel pustevansker.

Det finnes også en rekke kvinnespesifikke tilstander, som svangerskapsforgiftning, diabetes eller høyt blodtrykk under graviditeten som øker risikoen for hjerte-kar-sykdommer på sikt.

Og så har vi såkalt «kjærlighetssorg-syndrom» – en stressutløst hjertesvikt man først oppdaget i Japan, og som nesten bare rammer kvinner.

Hva kan vi gjøre for å redusere risikoen for hjerte-kar-sykdommer?

Selv om det finnes forskjeller på symptomer og sykdomsomstendigheter, går mange risikofaktorer igjen når det gjelder hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.

En viktig risikofaktor er høyt blodtrykk, som er veldig vanlig. Her i Sverige har halvparten av befolkningen på over 60 år for høyt blodtrykk, og det er veldig viktig å behandle det. På samme måte utgjør høyt kolesterol en viktig risikofaktor.

I tillegg er diabetes forbundet med økt sykdomsrisiko, og det samme gjelder overvekt og tobakksbruk – blant annet snusing, som får blodtrykket til å stige og dermed heller ikke er bra for hjertet. Alt dette er ting vi bør unngå.

Derimot er fysisk aktivitet viktig uansett om det er en tur i treningsstudioet eller en spasertur. Selv som nittiåring er det mulig for mange å bevege seg hver dag – og det er bra for hjertet. For mange år siden trodde vi at pasienter måtte ligge stille i ukesvis hvis de ble rammet av infrarkt, men det var helt feil.

En annen viktig risikofaktor er stress, men det kan være vanskelig å kontrollere. Men vi vet at stress, særlig i familien, er dårlig for hjertet, og verre enn arbeidsrelatert stress. Og det gjelder særlig for kvinner.

Hvilket råd vil du gi folk som vil unngå hjerte-kar-sykdommer?

I tillegg til å være oppmerksomme på de risikofaktorene jeg har nevnt, vil jeg råde folk til å spørre om sykdomshistorien til eldre familiemedlemmer. Hvis du for eksempel har en mor eller far som fikk infarkt i tidlig alder, eller døde plutselig, bør det få varselklokkene til å ringe.

På samme måte bør du bli sjekket av legen hvis flere i familien har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol. For selv om vi kan påvirke mye med livsstilen, spiller genetikken en viktig rolle.

Er det noen vaner vi bør være særlig oppmerksomme på?

Ja. Hva du spiser, er ekstremt viktig. Unngå mettet fett, og følg gjerne middelhavskostholdet, med mye grønnsaker, frukt, fisk og skalldyr.

Spis så lite kjøtt som mulig. Som voksen er det nok å spise kjøtt en gang i uka.