Hjernerystelse kan svekke deg mentalt senere i livet
En hjernerystelse kan føre til alvorlige komplikasjoner for hukommelse og konsentrasjon senere i livet, ifølge forskning utført på tvillingpar. Det samme har man sett hos enkelte idrettsutøvere.
Forskere ved Duke-universitetet i USA har publisert en studie som knytter hjernerystelser tidligere i livet til økt risiko for kognitiv svikt.
«Har du slått hodet?» kan man høre når noen har sagt noe dumt.
Det er ikke sikkert at de mener noe vondt eller personlig med kommentaren, men faktum er at et hardt slag mot hodet ved et fall eller lignende kan svekke hukommelsen, konsentrasjonen og evnen til å tenke klart.
Forskere ved Duke-universitetet i USA har publisert en studie som knytter hjernerystelser tidligere i livet til økt risiko for kognitiv svikt. Det harde slaget mot hodet kan med andre ord føre til et slags irreversibelt «datatap».
Forskerne sammenlignet tvillingpar
Forskningen (https://n.neurology.org/content/early/2023/09/06/WNL.0000000000207819) ble gjennomført ved å sammenligne eneggede tvillingpar der den ene tvillingen fikk hjernerystelse i ungdommen, mens den andre slapp unna.
«Ved å se på eneggede tvillinger, som har de samme genene og i tillegg har vært utsatt for mye av det samme i livet, fant vi ut at de som hadde hatt hjernerystelse, gjorde det dårligere på kognitive tester og ble raskere mentalt svekket enn de som aldri hadde hatt hjernerystelse», forklarer Marianne Chanti-Ketterl, forskningsleder ved Duke-universitetet i Nord-Carolina i USA.
Forskerteamet studerte totalt 8662 veteraner fra annen verdenskrig som alle ble bedt om å gjennomføre en rekke kognitive tester ved begynnelsen av studien. På det tidspunktet var de omtrent 67 år gamle. Deretter ble de testet på nytt opptil tre ganger i løpet av de neste tolv årene.
Verre hvis du har vært bevisstløs
Ved begynnelsen av studien var gjennomsnittsscoren 32,5 poeng av 50 mulige. Omtrent en fjerdedel av deltagerne hadde fått hjernerystelse, en såkalt traumatisk hjerneskade.
Tvillingene som hadde hatt en slik hjerneskade, presterte dårligere på tester i syttiårsalderen, særlig hvis de hadde vært bevisstløse under ulykken eller var eldre enn 24 år på ulykkestidspunktet. Det var også tegn til raskere mental svekkelse hos disse personene.
Siden tvillingparene har lik genetisk sammensetning og i tillegg ofte vokste opp sammen og derfor opplevde mye av det samme, er hjernerystelse den variabelen i ligningen som skiller dem.
Selv etter at forskerne hadde justert for andre faktorer som kan ha spilt en rolle – som høyt blodtrykk, alkoholforbruk, røyking og utdanning – var resultatene entydige.
Samme trend hos idrettsutøvere
Forskerne påpeker at studien har noen svakheter. For eksempel er den basert på deltagernes egenrapportering om hjernerystelser, noe som betyr at det kan være tilfeller av slag mot hodet som folk har glemt, eller at hendelser er feilaktig framstilt.
Hvis vi ser på idrettsverdenen, ser vi imidlertid en lignende sammenheng mellom hodetraumer og hjernefunksjon. Allerede på 1920-tallet ble de første tilfellene av såkalt kronisk traumatisk encefalopati beskrevet hos boksere. Senere har man observert at denne lidelsen også forekommer blant utøvere av amerikansk fotball, rugby og andre kontaktsporter der det er høy risiko for støt og slag mot hodet.
I en studie fra 2017 av 111 utøvere av amerikansk fotball i USA fant forskerne at 99 prosent hadde kronisk traumatisk encefalopati. Med andre ord hadde de mange støtene og slagene spillerne hadde pådratt seg, ført til målbare kognitive tap.