Her er de viktigste rådene fra stressforskeren som selv har vært sykemeldt

Christian Gaden Jensen har arbeidet med stress i over 15 år. Det er heldigvis mye du kan gjøre, understreker han – både før og etter at skaden har skjedd.

Christian Gaden Jensen var fascinert av sjamanens søvnlignende transetilstand da han begynte å meditere, bare tolv år gammel.

Han vente seg til å avslutte dagen med å sitte for seg selv i sengen og la sinnet falle til ro.

15 år senere ble Christian Gaden Jensen sykemeldt da familien hans ble rammet av en alvorlig krise mens han var student. I et forsøk på å få hjelp opplevde han et offentlig system med ventetid og urovekkende få tilbud.

Tok saken i egne hender

Christian tok derfor saken i egne hender. Sammen med en rekke stressforskere utviklet han «Åpen og Rolig», et av de mest vellykkede programmene for stressrammede i Danmark.

Meditasjon er en viktig del av programmet, men med et opphold ved Harvard Universitet og en CV med titler som psykolog, ph.d., førsteamanuensis og nå direktør for Fonden Mental Sundhed, vet Christian bedre enn de fleste at stress krever mange ulike tiltak.

Christian Gaden Jensen samler tankene fra flere skoler innen psykologi og meditasjon, og Illustrert Vitenskap samler stressforskerens beste råd, både til de som er rammet, og de som vil unngå å bli det.

Hva skulle du ønske at alle visste om stress?

At det er mange løsninger. For meg skurrer det når en bestemt teknikk utropes til en mirakelkur.

Tema: Forskernes råd for et godt liv

Hva kan du gjøre for å bremse aldringen og unngå kreft, stress, demens og hjerteproblemer? Og finnes det en oppskrift på et langvarige parforhold eller et godt barneliv? I en artikkelserie snakker vi med noen av de beste forskerne og ekspertene og spør dem hva de mener vi bør vite om feltet de er eksperter på.

Liste over tema-utgivelsene:
31/7 om parforhold
3/8 om aldring
7/8 om stress
10/8 om barns utvikling
14/8 om kreft
17/8 om hjerte-kar-sykdommer
21/8 om demens

Stress betyr egentlig bare «overbelastning». Overbelastninger kan komme fra alle mulige steder. Fra jobben, som fortsatt er den største kilden til stress, men også fra studier, familiekriser, økonomiske problemer, sosial diskriminering eller urettferdighet og fra alvorlige livshendelser slik som sykdom, skilsmisse, konkurs og så videre.

Derfor er det ikke én kur mot stress.

© PR / Christian Gaden Jensen

Om eksperten ...

Hva kan man gjøre for å behandle stress?

To av de forskningsområdene vi har jobbet med de siste par årene, er naturaktiviteter og meditasjon.

Natur er sunt for oss mennesker. Det gjelder både utsikt til natur, litt natur i bybildet, og det gjelder opphold i naturen. Det er en utrolig enkel måte å styrke mental helse og trivsel på.

Gå en tur langs sjøen eller i en park. Gå en tur på parkeringsplassen hvis du likevel snakker i telefon.

Bare det å komme ut i frisk luft kan være med på å fremme trivsel og senke stress. En del forskning tyder på at omkring 2 timer i uka i naturen er nok til å ha en effekt.

Så er det meditasjon, som lenge har vært i fokus som en stressforebyggende og stressreduserende aktivitet.

Meditasjon kan brukes til mye. Jeg mener at de to viktigste tingene meditasjon tilbyr, er en samlet avslapningseffekt og bedre¨ kontakt med deg selv i et ikke-krevende miljø. I tillegg er meditasjon ganske enkelt. De aller fleste som prøver det, synes det er nyttig.

Meditasjon setter kroppen i en avslapningstilstand med lavere puls og blodtrykk, forbedret næringsopptak, cellulær lading av energi, langsommere og mer regelmessig pust, nedsatt svetteproduksjon og generell restitusjon.

I tillegg gir meditasjon – via den mer åpne og rolige kontakten med deg selv – ofte grunnlag for å leve mer som du vil. Mer meningsfullt.

Slik mediterer Christian

  • Fokuser på pusten – uten å anstrenge deg.
  • Si ordet «åpen» for deg selv på innpust og ordet «rolig» på utpust (i tankene).
  • Du kan velge de ordene som gir mening for deg, det er ikke så viktig. Men du de må være meningsfulle og beroligende.
  • Omkring 10–20 minutter av gangen er fint i begynnelsen, og så må du velge antall ganger per uke ut fra hvor alvorlig situasjonen er.
  • En lav grad av stress: 2–3 ganger. Moderat grad av stress: 3–5 ganger. En høy grad av stress: 5–7 ganger per uke – eller mer. Eventuelt en gang om morgenen og en gang om kvelden.
  • Du kan finne denne meditasjonen og andre på gratis-appen «Åben og Rolig Meditation».

Den avslappede tilstanden er veldig, veldig sunn. Den hjelper hjernen, immunforsvaret, oppmerksomheten, humøret og søvnen.

Du kan bruke meditasjon, bønn, avslapning i naturen eller andre aktiviteter til å oppnå den avslappede tilstanden i kropp og sjel.

Den nyeste forskningen tyder på at regelmessig meditasjon over tid er med på å endre måten DNA blir transkribert på, slik at cellene dine blir mer robuste overfor stress.

Hvilket råd vil du gi til de som er rammet av stress?

Jeg vil gi tre råd:

  1. Vær åpen om det. Den klassiske feilen er å forsøke å feie det under teppet. Snakk med deg selv. Skriv dagbok. Snakk med partneren din. En kjæreste. En kollega, en terapeut eller en leder. Snakk med foreldrene dine. Hvis du opplever at du alltid er sliten, uopplagt, negativ eller begynner å mistrives kroppslig, er det viktig å ikke holde det for seg selv.

  2. Gjør det som gjør det lettere å være deg. Alt det som gir deg energi eller avslapning og mulighet for restitusjon. Alle typer av stress handler om overbelastning. Derfor trenger du avlastning og restitusjon. Du kan se på film. Du kan gå turer. Du kan meditere. Du kan lage god mat. Du kan trene moderat. Du kan gå mer inn i en interesse eller et fellesskap som gir mening for deg. Legg lista lavere og gi deg selv lov til mer.

  3. Hold øye med hvordan det går. Hvis stresset bare fortsetter, eller hvis det blir verre, så ta kontakt med en profesjonell. Gå til legen eller en psykolog. Sørg for systematiske tiltak. Stress er ikke nødvendigvis en sykdom, men det kan bli det, og få store sosiale konsekvenser samt livsstilskonsekvenser. Går det riktig vei? OK. Gjør det ikke, så sørg for å få hjelp eg tenk over hva du kan gjøre, og hva som skal til for at du skal bevege deg i riktig retning.