Harvard-professor har forsket på kreftforebygging i 30 år: Med få enkle råd kan vi ofte unngå alvorlig sykdom
Ofte kan vi gjøre mye for å forebygge sykdommen – men mange følger ikke de enkle, men effektive rådene, forteller forskeren.
Så lenge han kan huske, har 62 år gamle Timothy Rebbeck interessert seg for menneskets genetiske puslespill: hva som gjør oss syke, og hvorfor.
Og i løpet av de tretti årene den amerikanske Harvard-forskeren har utforsket kreftområdet, er det én ting han har blitt mer og mer klar over.
Kreft kan ha mange årsaker – noen er miljøbetingede, og andre går i arv – og noe som virker mot én krefttype, virker ikke nødvendigvis mot de andre.
Men den gode nyheten er at mange krefttilfeller har noen få, enkle årsaker som vi kan gjøre mye med.
Her er hans beste råd for å forebygge – og oppdage – den forhatte sykdommen:
Hva skulle du ønske alle visste om kreft?
Det viktigste er at kreft faktisk kan forebygges. Det finnes effektive strategier som kan hindre at kreft oppstår, og det finnes strategier som gjør det mulig å oppdage kreft tidlig slik at sykdommen kan behandles.
Selv om man er genetisk disponert for ulike kreftsykdommer, finnes det mye vi kan gjøre for å redusere risikoen.
Om eksperten ...
- Timothy Rebbeck er professor i kreftforebygging ved Harvard-universitetet i USA.
- Han har forsket på kreft og forebygging de siste tretti årene.
- I forskningen har han konsentrert seg om mennesker som har ekstremt høy risiko for sykdommen.
Hva kan man gjøre for å redusere risikoen for å få kreft?
Den viktigste er vaksiner. Mange kreftformer skyldes infeksjoner vi kan forebygge. Vi vet for eksempel at HPV-vaksinen forebygger kreftformer som livmorhalskreft, og det finnes også vaksiner mot blant annet leverkreft.
En annen effektiv strategi er å unngå det som er farlig. Røyking er faktoren som er skyld i aller flest krefttilfeller.
Man bør også unngå alkohol, selv om det kan være sosialt vanskelig. Men i dag vet vi at alkohol er kreftframkallende.
I tillegg er visse matvarer forbundet med økt kreftrisiko. Det gjelder bearbeidede matvarer, særlig kjøtt – og kjøtt som er for hardt stekt. Dessuten er overvekt en stor risikofaktor.
Og strategier for tidlig diagnose er viktig. Det gjelder blant annet regelmessig koloskopi, som kan påvise tykktarmskreft, mammografi og CT-screening for røykere.
Hvor mye er bestemt av genene våre?
Alle kreftformer er ulike, noen er utløst av miljøfaktorer, for eksempel lungekreft, som vanligvis oppstår på grunn av røyking. Genetikk spiller en rolle – men det er likevel mye vi kan gjøre.
Et eksempel er kvinner som har arvet mutasjoner i et av to gener som kalles BRCA1 og BRCA2, og som gir ekstremt høy risiko for bryst- og eggstokkreft.
Kreften taper mot skreddersydde medisiner
Hvert tilfelle av kreft har sine egne egenskaper, og hvis legene kjenner dem, kan de skreddersy behandlingen og ramme kreftcellene der de er sårbare.
Oppdager man det i tide, kan pasienter med høy risiko ta sine forholdsregler. Ofte vil de få tilbud om årlige kontrollundersøkelser og eventuelt tilbud om å fjerne brystene eller eggstokker og eggledere.
Så genetikk spiller en veldig viktig rolle. Men det avgjør ikke om du får kreft. Det er informasjon vi trenger for å forstå hvordan vi håndterer individuell risiko.
Hva har overrasket deg mest i forskningen din?
Jeg vet ikke om det nødvendigvis har overrasket meg, men noe av det jeg er mest begeistret for, er blodprøver som kan påvise en lang rekke ulike krefttyper allerede før symptomene viser seg. Det er en spennende utvikling, og jeg tror det vil gi helt nye muligheter.
En annen ting som har overrasket meg, er at så mange ikke følger anbefalingene for å unngå kreft, selv med den store kunnskapen vi har.
Det kan det være mange grunner til. Mangel på kunnskap, problemer og ubehag ved å bli testet – det kan for eksempel være ubekvemt med koloskopi. Og så kan fordelene med forebygging være vanskelige å få tak på. For vi merker jo ikke noe til de sykdommene vi unngår.