Kroniske smerter er vanskelige å behandle og har store konsekvenser.
Men nå kan det være gode nyheter på vei til millioner av mennesker som lider av det.
Første gang har et team av amerikanske forskere klart å avkode de hjernesignalene som ligger til grunn for at mennesker opplever kroniske smerter.
Oppdagelsen har gjort det mulig for forskerne å avkode hvor mye smerte den enkelte opplever – og håpet er at metoden kan brukes til å utvikle nye behandlinger til de som ikke får hjelp av eksisterende behandlinger.
Algoritme kunne forutsi smerter
Forskernes resultater er offentliggjort i Nature Neuroscience og bygger på data fra fire pasienter som alle led av kroniske smerter, enten på grunn av et hjerneslag eller en amputasjon.
Først implanterte forskerne elektroder i de fire pasientenes hjerner for å registrere aktiviteten i to sentrale regioner som er forbundet med kronisk smerte: den forreste singulære cortex og den orbitofrontale cortex.
Pasientene ble deretter bedt om å fylle ut spørreskjemaer for å vurdere smertene sine med jevne mellomrom.
Samtidig skulle de bruke en fjernkontroll til å ta øyeblikksbilder av hjerneaktiviteten via elektrodene.
Dette røntgenbildet, som er tatt av en av deltakerne i studien, viser hvor elektrodene (markert med rødt, red.) ble implantert i hjernen.
Forskerne oppdaget at de kunne trene en algoritme til å forutsi en persons smerte på bakgrunn av de elektriske signalene i hjernens orbitofrontale cortex.
Og ikke nok med det. Forskerne kunne også se at kronisk og akutt smerte kom til uttrykk i to veldig ulike former for hjerneaktivitet.
Oppdagelsen kan kanskje være med på å forklare hvorfor vanlig smertestillende medisiner kan motvirke akutt smerte, men ikke kroniske smerter.
Forskerne håper at oppdagelsen kan føre til utviklingen av nye behandlingsmetoder ved hjelp av såkalt dyp hjernestimulering.
Ved dyp hjernestimulering sender man elektriske impulser inn i hjernen for å forstyrre problematiske signaler. Behandlingen krever en hjerneoperasjon og bør ifølge forskerne derfor være en siste utvei.
Metoden er imidlertid allerede i dag i bruk, blant annet til behandling av parkinson og alvorlig depresjon.