Forskere overrasket: Magefett øker ikke alltid risikoen for diabetes
For noen mennesker kan ekstra fett rundt midjen faktisk beskytte mot sykdommen.
Opphoping av fett rundt organene i magen kan være farlig fordi det frigir stoffer som gir betennelse i blodkar og organer. Mye magefett er også forbundet med blant annet høyt blodtrykk, hjerte-kar-sykdommer og generelt høyere dødelighet.
Det har blitt pekt ut som en av de store helsetruslene:
Magefett, og store mengder av det, kan øke risikoen for en rekke livsstilssykdommer – blant annet diabetes. Det vet vi.
Men nå viser en studie utført av forskere ved universitetet i Virginia i USA at noen av de tingene som kan bidra til å skape de store magene, i sjeldne tilfeller faktisk kan ha en beskyttende effekt mot type 2-diabetes.
Konklusjonen i studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet eLife, bygger på en økende forståelse av at noen overvektige tilhører en spesiell gruppe, med det forskerne har kalt metabolsk sunn fedme.
«Det er en tilstand der folk som normalt ville vært i faresonen for hjerte- og karsykdommer og diabetes fordi de er overvektige, faktisk er beskyttet mot de uheldige effektene av fedmen», sier Mete Civelek, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Spilte en uventet rolle
Mete Civelek og resten av forskerteamet så nærmere på noen av de genetiske variantene som kan øke risikoen for å utvikle magefett.
Av de hundrevis av områdene i genomet vårt som ser ut til å øke risikoen, oppdaget forskerne fem som spilte en uventet rolle i kroppen.
«Overraskende nok reduserer disse fem områdene risikoen for type 2-diabetes», sier Yonathan Aberra, ledende forsker i studien i en pressemelding.
Overflødig magefett er imidlertid fortsatt en viktig risikofaktor for en lang rekke sykdommer i en stor del av befolkningen, og bare en svært liten andel av de overvektige forventes å ha en genetisk sammensetning som beskytter dem mot type 2-diabetes.
Forskerne bak studien mener imidlertid at legene bør se på mer enn bare pasientenes hofte- og midjemål når de vurderer pasientenes risiko for å utvikle en bestemt tilstand som kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, kjent som metabolsk syndrom.
Dette kan være en forenklet tilnærming – i hvert fall for én gruppe pasienter – og derfor mener forskerne at legene i fremtiden også bør se på gener når de gir råd til pasientene.