Shutterstock

Forskere om insulinbehandling: «Vi har regnet feil i flere tiår»

Bare om lag halvparten av insulindosene til noen diabetikere har rask virkning i kroppen, viser ny forskning.

Forskere ved Københavns Universitet har funnet ut at en stor del av insulindosene til type 1-diabetikere sannsynligvis ikke virker som forventet.

Det skriver universitetet i en pressemelding.

Kjemiprofessor Nikos Hatzakis sier at man i flere tiår har regnet feil når man har beregnet hvordan insulin tas opp i kroppen.

«Vi ser nå at vi har en feil på 200 prosent. Det er nemlig bare halvparten så mange enkeltmolekyler i insulin som vi har trodd, mens det er langt flere klynger av seks molekyler enn vi gikk ut fra. Det betyr faktisk at når vi tror vi administrerer en bestemt dose, er det kanskje i praksis bare halvparten av dosen som har den raske virkningen i kroppen som vi forventer», sier Hatzakis.

Det betyr at mye av insulinet diabetikere i dag bruker, sannsynligvis ikke blir tatt opp som forventet.

Det er imidlertid ikke farlig for pasientene, understreker forskerne.

Det viser derimot et stort potensial for å gjøre legemidlene mer presise.

«Dette betyr ikke at de nåværende insulinpreparatene er feil, eller at pasienter har blitt feilmedisinert. Men det gir oss en grunnleggende forståelse av hvordan insulin oppfører seg, og hvor mye som er tilgjengelig for kroppen som hurtigvirkende medisin», sier Hatzakis.

Han håper at man i industrien vil bruke den nye kunnskapen til å sjekke nåværende insulinpreparater og til å utvikle nye.

Mer enn førti millioner barn og voksne over hele verden tar insulin daglig.

Insulin er et hormon som vi produserer i bukspyttkjertelen, og som regulerer mengden sukker i blodet.

Lider man av type 1-diabetes, ødelegger immunsystemet de cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin.

Derfor er type 1-diabetikere avhengige av insulinsprøyter.