Forskere har funnet et viktig fellestrekk hos hundreåringer

En av hemmelighetene bak et veldig langt liv kan være relatert til en bestemt kombinasjon av virus og bakterier.

100

Det er dessverre ikke alltid slik at vi selv kan påvirke hvor gamle vi blir.

© Shutterstock

Siden 1990-tallet har antallet mennesker som blir hundre år, blitt fordoblet i verden.

Vi er stadig mer opptatt av helse, med slankekurer, treningsstudio, vitaminpiller og strenge kostholdsråd.

Men en studie fra blant annet danske forskere bringer et viktig bidrag til debatten om hvem som når tre sifre på aldersattesten.

Forskere ved Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research ved Københavns Universitet har oppdaget at folk som rekker å få hundre lys på bursdagskaken, har helt unike virus i tarmene.

I studien har forskerne studert virus og bakterier i tarmen hos 176 japanske hundreåringer.

«Vi fant stort biologisk mangfold i både bakterier og bakterievirus. Stort mikrobielt mangfold er vanligvis forbundet med et sunt tarmmikrobiom, og vi regner med at folk med et sunt tarmmikrobiom vil være bedre beskyttet mot aldersrelaterte sykdommer», sier postdoktor og medforfatter Joachim Johansen.

De virusene forskerne fant i tarmen hos de 176 hundreåringene, inneholdt ekstra gener som kunne styrke omdanningen av bestemte molekyler i tarmene.

Tarmens virus infiserer og påvirker bakteriene på en måte som forbedrer evnen til å bekjempe inflammasjon.

Et stort mangfold i tarmen beskytter oss derfor bedre mot infeksjoner, noe som får en gunstig effekt på tarmfloraen og helsen.

Forskerne håper at man med den nye innsikten om tarmfloraen kan øke levealderen hos andre mennesker på sikt.

Det er ikke mulig å endre vår genetiske disposisjon i tarmen, men ifølge førsteamanuensis og gruppeleder for studien, Simon Rasmussen, kan den nye kunnskapen om balansen mellom virus og bakterier brukes til å endre den ikke-genetiske sammensetningen av tarmen.

«Hvis man oppdager bakterier og virus som har en gunstig effekt på menneskets tarmflora, er det naturlig å undersøke om det bare er noen av oss som har dem. Hvis vi kan få disse bakteriene og virusene til å flytte inn hos andre, kan flere få nytte av dem», sier Rasmussen.