Noen forskere hevder at sammenhengen ikke eksisterer, og at det er basert på unøyaktige målinger av fedme eller at overvektige får bedre behandling enn andre.
Nå har imidlertid en stor svensk studie bekreftet paradokset blant pasienter med hjertesvikt.
Forsiktige resultater
Forskerne tok for seg nesten sytti tusen pasienter som var innlagt på sykehus med hjertesvikt. De ble sortert i ulike BMI-klasser.
BMI står for kroppsmasseindeks, body mass index, og er et mål som bruker høyde og vekt for å finne ut om vekten er sunn. En sunn og normalvektig person har en BMI på mellom 18,5 og 24,9.
Forskerne kom fram til at overvektige pasienter med en BMI på 25 eller mer hadde lavere risiko for å dø enn normalvektige, til tross for at de har 30 prosent høyere risiko for hjertesvikt.
Samtidig hadde undervektige pasienter med en BMI under 18,5 høyere risiko for å dø av hjertesvikt enn normalvektige.
Ifølge forskerne som står bak studien, blåser resultatene nytt liv i debatten om fedmeparadokset. De understreker imidlertid også muligheten for såkalt omvendt kausalitet.
Pasienter med alvorlig hjertesvikt går ofte ned i vekt fordi de har redusert appetitt og økt energiforbruk på grunn av at hjertet arbeider hardere enn normalt.
Derfor kan den høyere dødeligheten blant normalvektige skyldes at sykdommen har vært så alvorlig at de har dødd ved en betydelig lavere vekt.
«Resultatene indikerer ikke at det er gunstig å gå opp i vekt når man har hjertesvikt eller ikke har en sunn livsstil», sier Giulia Ferrannini, hovedforfatter og postdoktor ved Karolinska Institutet.
En dansk studie har tidligere avkreftet fedmeparadokset, med henvisning til at målinger av midje-høyde-forholdet gir et langt mer nøyaktig mål på hjertesviktpasienters forventede prognose enn BMI-målinger.
Faktisk anbefaler de offisielle retningslinjene for forskning på overvekt og fedme også å bruke andre og flere mål enn BMI for å forstå risikoen for hjertesykdom for ulike grupper.