Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om alzheimer.
Men at det er en kobling til søvn, har blitt dokumentert i en rekke studier.
Det ser nemlig ut til at folk med alzheimer ofte sover dårligere enn friske eldre – og at mangel på søvn kan medføre noen av de endringene i hjernen som er karakteristiske for sykdommen.
Nå peker en gruppe amerikanske forskere imidlertid på hvordan man kan bryte den onde sirkelen.
Den reseptpliktige sovepillen suvorexant, som selges under navnet Belsomra, ser nemlig ut til å redusere opphopningen av de skadelige klumpene av to slags proteiner i hjernen som er koblet til utviklingen av alzheimer.
Det dreier seg om proteinene amyloid og tau.
Det framgår av en studie som er publisert i Annals of Neurology.
Selv om de foreløpige resultatene tyder på at pillen kan bremse utviklingen av alzheimer, understreker forskerne at de ikke anbefaler at man tar sovepillen for å forebygge sykdommen.
Det er behov for flere studier før man kan fastslå sammenhengen sikkert og eventuelt anbefale en spesifikk dose. Resultatene strider også mot tidligere forskning som har indikert at sovepiller kan øke risikoen for alzheimer hos visse grupper av eldre.
Prøver hver halve time
Forskernes studie strakte seg over to netter og omfattet 38 personer i alderen 45 til 65 år som verken viste tegn til kognitiv svekkelse eller opplevde søvnproblemer.
Forskerne innledet forsøket ved å ta prøver av deltagernes ryggmargsvæske.
Alzheimer kan ødelegge hjernen på to måter
1 Plakkdannelser i hjernen: Amyloid-proteiner som kalles beta-amyloid, hoper seg opp i klumper mellom hjernecellene. Klumpene, som kalles amyloidplakk, skader hjernevevet.
2 Sammenfiltringer: Proteinet tau, som har en trådlignende struktur, vikles inn i andre tau-proteiner og danner «dotter» inne i nervecellene. De ødelegger nervecellenes evne til å kommunisere med hverandre.
En time senere ga de deltagerne enten en stor dose suvorexant, en liten dose suvorexant eller en placebopille.
De påfølgende 36 timene fortsatte forskerne å samle inn prøver fra deltagerne annenhver time for å måle hvordan nivåene av de to proteinene, amyloid og tau, endret seg.
Hadde klar effekt
Ut fra resultatene så forskerne en klar effekt av sovepillene.
I ryggmargsvæsken hos de forsøkspersonene som hadde fått den store dosen, falt nivåene av proteinet amyloid med 10–20 prosent.
Samtidig falt nivået av en bestemt type av proteinet tau, kjent som hyperfosforylert tau, med 10–15 prosent.
Det var ikke noen signifikant forskjell på proteinnivåene mellom en liten dose suvorexant og placebo.
Konsentrasjonen av hyperfosforylert tau steg igjen innen 24 timer etter inntak av sovemedisinen, mens amyloidnivået fortsatte å være lavt.
Da forskerne ga gruppen med stor dose enda en dose den andre natten, falt nivået av begge de to typene proteiner igjen.
Forskerne håper at framtidige studier vil vise om behandling med sovemedisinen gir en varig effekt på proteinnivåene i hjernen – og dermed også begrenser eller bremser risikoen for alzheimer.