Befolkningen blir eldre og eldre.
De siste to tiårene har den gjennomsnittlige levealderen i verden økt med mer enn seks år.
Men selv om vi har blitt flinkere til å utsette det aller siste hjerteslaget, strever vi fortsatt med å forebygge alle sykdommene som kan følge med et langt liv.
Nå kan en gruppe tyske forskere ha gjort en viktig oppdagelse om en av kroppens minste bestanddeler, som kan spille en større rolle for aldringen enn tidligere antatt.
I [studien] (https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/adbi.202300194) har forskerne fra Ulm universitet zoomet inn på bittesmå hårlignende utvekster, såkalte cilier, som befinner seg på overflaten av mange av kroppens billioner av celler.
Trådene fungerer som bittesmå antenner som reagerer på ulike signalstoffer fra de omkringliggende væskene og sender beskjeder inn til cellens kontrollrom, kjernen.
De små, bevegelige trådene spiller også en avgjørende rolle for menneskets fosterutvikling. Cilier som mangler eller ikke fungerer, kan føre til flere medfødte syndromer.
Men det ser ut til at betydningen av de hårlignende strukturene ikke stopper der.
Skal studeres hos mennesker
I studien tok forskerne mikroskopbilder av ciliene i bukspyttkjertelen og nyrene til to år gamle og tre måneder gamle mus. Med andre ord gamle kontra unge mus.
Den nye oppdagelsen var at de bølgende flimmerhårene hos de eldre musene hadde endret form og så ut til å være forlenget i begge organene.
En celle kan ha flere hundre såkalte cilier, hårlignende utvekster, på overflaten. De hårlignende trådene har også tidligere blitt knyttet til flere såkalte nevrodegenerative sykdommer, som alzheimer, parkinson og Huntingtons sykdom.
Overraskende nok var det forskjeller mellom de to organene med hensyn til om endringene så ut til å påvirke cellenes aldring.
Da forskerne for eksempel så på nivået av et bestemt protein som kalles p21, og som antas å være viktig for cellenes aldring, fant de høyere nivåer av proteinet i nyreceller enn i bukspyttkjertelceller.
Og da forskerne senere så på nivået av et protein som kalles Bcl2, og som antas å være viktig for celledød, var det motsatt: Risikoen for celledød var høyere i bukspyttkjertelen enn i nyrene.
De motstridende resultatene fører til flere nye spørsmål, og kan ifølge forskerne avsløre noe om kompleksiteten i aldringsprosessen.
Forsøkene er foreløpig bare gjort på mus, så vi vet ikke om de hårlignende strukturene også endrer form hos aldrende mennesker.
Hvis de gjør det, håper forskerne at oppdagelsen kan forebygge og kanskje behandle aldersrelaterte sykdommer – for eksempel i en aldrende nyre som fungerer dårligere på grunn av endringer i formen på de bevegelige celletrådene.