Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner.
I løpet av de siste femti årene har forekomsten steget med 1–2 prosent per år, og for kvinner melder det seg et helt naturlig spørsmål: Er jeg i risikogruppen? Det er mange faktorer som kan påvirke risikoen for brystkreft, og ekspertene har etter hvert lært mye om dem.
Har størrelsen på brystene eller mengden brystkjertelvev betydning for risikoen for brystkreft?
«Ja, jo mer brystkjertelvev en kvinne har, desto høyere er risikoen for brystkreft. Det er imidlertid ikke slik at vi sier at kvinner med store bryster eller med veldig tett brystkjertelvev trenger en annen behandling enn andre kvinner. Men tettheten av brystkjertelvevet burde kanskje inngå som en parameter i overveielsene av hvor ofte de bør massetestes for brystkreft. Kanskje burde kvinner med tett brystkjertelvev massetestes oftere», forklarer overlege Henrik Flyger ved avdeling for brystkirurgi ved Gentofte sykehus.
Hvilken rolle spiller genene?
«Gener spiller en stor rolle. Det finnes noen veldig sjeldne gener som øker risikoen betydelig. Det gjelder særlig BRCA-mutasjonene. Det finnes også andre, litt vanligere gener som senker risikoen litt, og det finnes mange kombinasjoner av små mutasjoner som øker risikoen. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye gener spiller inn, men trolig har omtrent 25 prosent av alle brystkrefttilfeller en eller annen relasjon til arvematerialet kvinnen er født med.»
Har det noen betydning om en kvinne har født barn?
«Ja, fødsler påvirker risikoen. Jo flere graviditeter og fødsler, desto lavere risiko, og det spiller også en rolle hvor tidlig i livet en kvinne blir gravid. Vi tror det finnes noen stamceller i brystkjertelvevet som påvirkes under hver menstruasjonssyklus. Stamcellene kan kanskje utvikle seg til kreftceller på grunn av den gjentatte hormonstimuleringen. Ved graviditet og amming utvikles stamcellene til modent brystkjertelvev, og dermed reduseres risikoen for at de blir til kreftceller.»
Har behandlingsmulighetene blitt bedre?
«Mye bedre. Dels er de operasjonene vi foretar, markant bedre. I dag finner vi alltid ut om kreften har spredt seg til lymfeknutene i armhulen, og vi behandler i så fall dette. Det har også vært en rivende utvikling innen cellegift, anti-hormonbehandling og det som kalles biologisk behandling. Vi har funnet nye måter å angripe kreftcellene på og mer målrettede metoder for å treffe utvalgte kreftceller, så samlet sett kan man si at det har skjedd framskritt på alle behandlingsområder.»