Du føler hva du spiser.
Ny forskning tyder på at bakterier i tarmen påvirker hjernen. Faktisk kan mikrober forstyrre balansen i hjernen så mye at du kan utvikle depresjon, angstlidelser og glemsomhet.
Tarmenes makt over hjernen skyldes at tarmbakterier utskiller et hav av signalstoffer som fettsyrer og hormoner. For eksempel produseres størstedelen av kroppens lykkehormon serotonin i tarmen.
Gode bakterier kan forhindre depresjon
Noen av signalstoffene flyter fra tarmen over i blodet og opp til hjernen, der de påvirker tanker og humør, mens andre får nervene på yttersiden av tarmen til å produsere nervesignaler, som går opp til hjernen.
De mikrobene som koloniserer tarmene, styrer altså signalstoffproduksjonen og dermed i en viss utstrekning vår mentale tilstand.
Melkesyrebakterien Lactobacillus rhamnosus er én av dem som er med til å forhindre depresjon. Den lever primært i magen og tynntarmen, der den bidrar til å holde tarmfloraen stabil og bryter ned maten. Forskerne har for eksempel vist at mus som ble foret med gagnlige bakterier, svømte i mye lenger tid enn mus som hadde fått alminnelig kost.
Bakteriemusene nektet å gi opp og oppførte seg som om de var på lykkepiller. Dessuten var nivået av stresshormon i blodet bare halvparten så høyt som hos de musene som ikke hadde fått bakterier.__
Mus med gode bakterier i tarmen har masse energi, et lavt stressnivå og en oppførsel som om de var på lykkepiller. Men her ser vi glade hamstere.
I et annet forsøk så forskerne at mus med nesten sterile tarmer bare hadde halvparten så mye serotonin i blodet som vanlige mus. Men når de sterile musene fikk tilført en normal tarmflora, steg nivået av serotonin.
Forklaringen er antagelig at noen typer bakterier senker stressnivået i kroppen og stimulerer produksjonen av det ettertraktede lykkehormonet serotonin.
Du risikerer mer enn bare depresjon
Flere undersøkelser tyder til og med på at tarmfloraen også spiller en rolle i sykdommer som schizofreni, autisme, hukommelsesproblemer og Alzheimers sykdom.
De eksakte mekanismene er ennå ukjente, men en del av forklaringen ligger sannsynligvis i de stoffene som bakteriene signalerer til hjernen med.