De fleste kjenner følelsen av å ha overspist etter en overdådig julaften eller et annet festmåltid.
Vi reagerer på det store matinntaket, særlig de store mengdene fett, ved å føle mindre lyst på mat, og den mekanismen beskytter oss mot å gjenta feilen med det samme.
Nå har forskere ved delstatsuniversitetet i Pennsylvania i USA utført en spennende ny studie med laboratorierotter som viser at langvarig inntak av en bestemt type mat kanskje kan kortslutte den selvregulerende mekanismen som er et resultat av et nært samarbeid mellom hjernen og fordøyelsen.
Forbindelsen mellom hjerne og fordøyelse
Forskningen, som er publisert i The Journal of Physiology, retter søkelyset mot en ganske interessant «stopp-funksjon» som er lagd for å jevne ut kaloriinntaket vårt hvis vi har spist for mye. I hjernen finnes noen store stjerneformede celler som heter astrocytter.
De har en rekke funksjoner, og en av dem er å styre kommunikasjonen mellom hjernen og tarmsystemet. Vanligvis vil astrocyttene, etter at vi har spist en stor mengde fett, redusere appetitten og kaloriinntaket for å beskytte oss mot overspising.
Fett fører til sløve astrocytter
Men i det nye forsøket, som forskerne altså utførte på laboratorierotter, oppdaget de at rottenes astrocytter ble sløve slik at de ikke lenger reagerte på samme måte, hvis de over tid ble fôret med fettholdig kost.
Samtidig utførte forskerne medisinske og genetiske forsøk der de slo av astrocyttfunksjonen i bestemte deler av hjernen hos forsøksdyrene. Dermed kunne de observere hvordan det påvirket matinntaket.
«Vi observerte at 3–5 dagers kost med høyt fett- og kaloriinnhold har den optimale effekten på astrocyttene og utløser normal signalutveksling med fordøyelsen for å regulere appetitten. Men etter hvert blir astrocyttene mindre følsomme overfor fett. Etter 10–14 dager med fett kosthold reagerer ikke lenger astrocyttene, og hjernen ser ut til å ha mistet evnen til å regulere kaloriinntaket», forklarer professor Kirsteen Browning ved det medisinske fakultetet ved universitetet.
På vei mot bedre fedmebehandling
Det er nødvendig å utføre forsøk på mennesker for å vise at samme mekanisme gjelder hos oss. Og det planlegger forskergruppen å gjøre, for det kan hjelpe vitenskapen med å utvikle nye behandlingsstrategier for å bekjempe fedme, som er forbundet med økt risiko for hjerte-kar-sykdommer, type 2-diabetes og kreft.
«Vi har ikke klart å finne ut om det er tapet av astrocyttaktivitet og de relaterte signalveiene som er årsaken til overspising, eller om det er overspisingen som har en skadelig effekt på mekanismen», sier Browning.