«De pårørendes sykdom» er på frammarsj: Her er demensforskerens beste råd for å forebygge sykdommen
Hvert tredje sekund utvikler et menneske i verden demens. En ledende demensforsker gir deg kunnskapen du trenger for å redusere risikoen.
Som barn streifet demensforsker Laura Booi rundt i gangene på et kanadisk eldrehjem der moren hennes jobbet som pleier.
På slutten av dagen hendte det ofte at moren fant Laura i samtale med en av de eldre beboerne inne på et av rommene. Den lille jenta elsket å være sammen med beboerne, selv om de hadde store kognitive problemer.
Interessen for eldre menneske bar Laura Booi med seg da hun flyttet inn sammen med bestefaren, som hadde begynnende demens.
Karrierevei brolagt av frustrasjon
Hos bestefaren begynte Laura å interessere seg for diagnosen, og hun innså hvor lite kunnskap det var om demens, som også kalles «de pårørendes sykdom».
Samtidig var hun frustrert over hvor lite samfunnet gjorde.
Når demenssykdommen først hadde kommet, ga systemet opp. Bestefaren fikk ingen hjelp.
I dag kjemper Laura Booi fortsatt bestefarens sak, selv om han nå er død.
Laura er en anerkjent forsker ved Senter for demensforskning ved Leeds Beckett University. Hun er opptatt av hvordan vi holder hjernen ung og reduserer risikoen for demens.
Her gir hun gode råd om å forebygge demenssykdommer.
Hva skulle du ønske alle visste om demens?
At det kan ramme alle – uansett alder, kjønn, livsstil. Det er mange mennesker som tror demens bare rammer eldre.
Men det er mange som er mer utsatt enn andre.
Hos noen ligger det dessverre i genene, men selv om visse gener kan øke risikoen, kan en sunn livsstil redusere den.
Faktisk er 60 prosent av alle demenssykdommer knyttet til livsstil.
Det er også viktig å huske at ulikhet er forbundet med demens. Hvis du kommer fra fattige kår eller fra en familie med lite utdanning, er risikoen høyere.
Hvis du er kvinne, har du faktisk 2–3 ganger høyere risiko. Og hvis du tilhører en etnisk minoritet, kan du også ha høyere risiko.
Hva kan man gjøre for å forebygge demens?
Det som er bra for hjertet, også er bra for hjernen.
Det betyr at du kan redusere risikoen for demenssykdommer på mange ulike måter.
Men her er det forskningen sier akkurat nå:
Sørg for å ha et sunt, balansert kosthold. Du kan med fordel erstatte bearbeidede matvarer med frisk frukt, grønnsaker, belgfrukter, melk og kjøtt.
Sørg for å trene regelmessig og hold vekten nede. Hvis du er overvektig, kan et vekttap på bare 5–10 prosent redusere risikoen betydelig.
- Det er viktig å sitte mindre, så prøv å reis deg oftere og beveg deg regelmessig. Ta trappene, gå opp rulletrapper og stå mens du snakker i telefonen.
Om eksperten ...
- Laura Booi har utdannelse i helsepsykologi fra universitetet i British Columbia med en doktorgrad i gerontologi.
- Hun jobber til daglig som seniorforsker ved senteret for demensforskning ved Beckett-universitetet i Leeds. I tillegg er hun foreleser og konsulent på området.
- Booi forsker for tiden på hvordan unge voksne i alderen 18–39 år kan redusere risikoen for demens. Det er den første internasjonale studien som ser på hvordan denne gruppen kan redusere risikoen.
- Hun er tilhenger av global demensforskning og grunnlegger av World Young Leaders in Dementia.
- Slutt for guds skyld å røyke. Mange år med røyking kan øke risikoen for alzheimer med 50–60 prosent.
- Hold alkoholforbruket innenfor de anbefalte grensene.
- Hold øye med blodtrykket og kolesterolnivået – og ikke bare når du blir eldre.
Hvilke andre råd vil du gi til folk som vil redusere risikoen for demens?
Vær sosial.
Sosial isolasjon og ensomhet øker risikoen for demens, og å være sosial gjør underverker for hjernen. Når du er sammen med andre som du trives med, stimulerer du hjernen positivt.
Så oppsøk kontakt med andre mennesker – selv om det kan være utfordrende.
I tillegg må du huske å beskytte hjernen mot skader.
Bruk hjelm hvis du sykler eller hvis du driver med idrett som kan skade hjernen. Hjernen er din beste venn, så pass godt på den.
Hva skal jeg unngå for å minimere risikoen for demens senere i livet?
Ting som forurensning, vold i nære relasjoner og hørselsskader øker risikoen.
Det betyr ikke at man automatisk får demens, men man har høyere risiko.
Samlet sett kan det være vanskelig å unngå alle risikofaktorer, men gjør det du kan.
Alle kan styrke hjernen og redusere risikoen.
Det gjelder i alle stadier av livet.
Og det er aldri for sent.