Dårlige tenner kan være dødelig

De små organismene kan nemlig bryte ut av munnen og spre seg til resten av kroppen, der de setter i gang utviklingen av dødelige lidelser som blodpropp, kreft og alzheimer.

Sykdom fører til artsrikdom

Omkring 700 ulike bakteriearter stortrives i munnen, der myke gommer, harde tenner samt ganen og tungens kjøttfulle overflate utgjør et mangfoldig miljø med en jevn strøm av mat.

Alle artene har hvert sitt foretrukne levested i munnen, så jekslenes knudrete overflate har helt andre mikrober enn for eksempel fortennenes tannkjøttlommer.

I 2013 utførte en amerikansk forskergruppe under ledelse av tannlegen Patricia Diaz en omfattende kartlegging av munnens bakterieflora for å forstå hvilken rolle bakteriene spiller i paradentose.

Sykdommen begynner med betennelse i tannkjøttlommene, men etter hvert bryter den ned knokkelen som tennene sitter fast i. Forskerne tok prøver fra tannkjøttlommene hos friske personer samt pasienter med paradentose og renset opp alt det genetiske arvematerialet fra alle de ulike bakteriene i prøvene.

Analysene viste at når tannkjøttbetennelsen utviklet seg til paradentose, endret bakterienes artssammensetning seg. 14 bakteriearter som dominerte i den friske munnen, ble trengt tilbake, mens 46 andre arter erobret herredømmet i det syke tannkjøttet.

Når et økosystem bryter sammen – for eksempel når regnskogen felles – blir artsmangfoldet som regel mindre, ettersom noen få spesielt tilpasningsdyktige arter erstatter en mangfoldig artsrikdom.

Men i munnen er det motsatt. Ikke bare kom det flere nye bakteriearter i takt med at paradentosen utviklet seg, men det samlede antallet bakterier ble nesten fordoblet.

Sykdom sprer seg til hjernen

En av de bakteriene som trivdes i det syke tannkjøttet, var Porphyromonas gingivalis. I en frisk munn driver den fredelig rundt i spyttet, men hvis den naturlige, sunne bakteriefloraen kommer ut av balanse, slår den seg ned i tannkjøttlommene. Her danner bakterien ravsyre, som både hemmer de gunstige bakterienes vekst og fungerer som næringskilde for en annen skadelig bakterie, som kalles Treponema denticola.

I fellesskap skiller de to bakteriene ut stoffer som hemmer immunforsvaret. Dermed kan bakteriene danne de harde avleiringene som kalles plakk, og som fører til tannstein og deretter paradentose.

Blir ikke paradentosen behandlet, får P. gingivalis fred til å spre seg i tannkjøttlommene og kan herfra vandre ut i tannkjøttets blodkar og videre til hjernen.

I 2019 undersøkte legen Stephen Dominy hjerner fra en rekke avdøde personer – noen friske og noen med alzheimer. Mikroskopet avslørte at P. gingivalis var til stede i Alzheimer-pasientenes hjernebark, men ikke i de friske hjernene. Pasientenes hjerner inneholdt dessuten et spesielt protein som kalles gingipain som skilles ut av P. gingivalis.

Nærmere studier viste at proteinet bidro til nedbrytningen av hjerneceller. Og da Dominy infiserte mus med P. gingivalis i munnen, spredte bakterien seg i løpet av seks uker til dyrenes hjerner og satte i gang utviklingen av alzheimer.

Dominys overraskende oppdagelse blir bekreftet av andre forsøk, som viser at en lang rekke bakterier i munnen kan forårsake alvorlige sykdommer i kroppen.

Prevotella intermedia, som vanligvis bare gir plakk på tennene, kan for eksempel spre seg til blodårene og danne blodpropp. Og arter av slekten Veillonella kan – i tillegg til å gi dårlig ånde – også vandre til luftveiene og forårsake astma.

Bakterier barrikaderer seg

En del av forklaringen på at bakteriefloraen varierer fra sted til sted i munnen, er at bakterier ofte finner sammen i små fellesskap og deretter forsegler seg fra omverdenen ved hjelp av en hinne. Fenomenet, som kalles biofilm, skaper et lukket miljø der bakteriene selv kan kontrollere livsbetingelsene sine.

Plakk, som ofte kommer før paradentose, er en form for skadelig biofilm. Men sunne tenner kan også ha en gunstig biofilm av godartede streptokokkbakterier. Den er sterk nok til å holde skadelige bakterier unna, men porøs nok til at spytt kan trenge inn og skylle vekk bakterienes avfallsstoffer.

Blant disse avfallsstoffene er ulike syrer som både kan skade tannemaljen og hemme veksten av de godartede bakteriene.

Så lenge du pusser tennene dine regelmessig, blir biofilmen fjernet hver morgen – før bakteriene bygger den opp igjen i løpet dagen. Det samme gjentar seg så om kvelden og natten, og på den måten opprettholdes en tynn biofilm som både beskytter mot skadelige bakterier og samtidig sikrer at syren kan vaskes bort.

Men hvis du begynner å spise mye sukker, danner bakteriene flere sure avfallsstoffer, og da hoper syren seg opp, noe som skader både tennene og de godartede bakteriene.

Det samme skjer hvis du forsømmer tannpussen, for da vokser biofilmen seg tykk og blir ugjennomtrengelig for spyttet, slik at det ikke lenger kan vaske vekk syren. I begge tilfeller skaper det nye muligheter for skadelige bakterier som ikke bare trives i et surt miljø, men også danner mer syre.

Giftige spyd dreper fienden

Syreangrep og biofilm er slett ikke de eneste våpnene i kampen mellom godartede og ondartede bakterier.

Mange bakterier – og særlig de skadelige – har et avansert våpen som kalles T6SS. Våpenet består av en giftbelagt nål som kan skytes inn i en annen bakterie som våger seg for nær. Deretter dreper eller lammer giften offeret.

Andre bakterier bruker kjemisk krigføring, og her er det ofte snakk om giftstoffer som dreper de andre bakteriene. Men særlig de godartede bakteriene kan også sende ut kjemiske signalstoffer som aktiverer immunforsvaret og får det til å angripe de ondartede bakteriene, mens det lar de vennligsinnede bakteriene i fred.

Signalstoffene får blant annet en bestemt type hvite blodlegemer som kalles naturlige soldatceller, til å etse hull i de fiendtlige bakterienes cellevegg og fylle dem med enzymer som bryter ned DNA-et deres.

Men signalstoffene kan også aktivere immunsystemets makrofager slik at de som amøber omslutter og spiser de uønskede bakteriene.

Bakterier skal hjelpe oss

Den nye kunnskapen om munnens bakterier har allerede ført til nye behandlingsformer.

Stephen Dominy og kollegene hans har for eksempel utviklet et lite molekyl som bremser giftstoffet fra P. gingivalis og dermed forhindrer bakterien i å infisere hjernen og forårsake alzheimer. Molekylet virker effektivt på mus, og Dominy er i full gang med å teste det på mennesker.

Andre forskere satser på å bruke selve de vennligsinnede bakteriene som behandling, og det har blant annet vist seg å virke i kampen mot hull i tennene. Her spiller Streptococcus mutans en avgjørende rolle ved å bryte ned tennenes emalje fordi den skiller ut syre og etser emaljen samt danner et giftstoff som dreper andre bakterier.

Men spanske og amerikanske forskere viste i 2017 at to nært beslektede arter av slekten Streptococcus kan hindre at den skadelige bakterien danner giften sin og utkonkurrere den ved å nøytralisere det sure miljøet som den er avhengig av.

En tredje strategi går ut på å snu de skadelige bakterienes våpen mot dem selv. Fusobacterium nucleatum kan vandre fra munnen til tarmen via blodet, der den kan binde seg til eventuelle kreftceller og gjøre dem mer aggressive.

Bakteriens evne til å binde seg til kreftcellene har fått forskere til å vurdere om den kan brukes som en slags trojansk hest til å smugle cellegift inn i kreftsvulster.

Men mens vi venter på de nye behandlingsformene, kan du med fordel følge et ganske enkelt råd: Puss tennene – og helst to ganger i døgnet.

VIDEO: Slik inntar munnbakteriene kroppen