Bitte små plastbiter kan spores i hjernen etter to timer
En oppsiktsvekkende studie viser at såkalt nanoplast kan trenge inn i musehjerner allerede etter to timer. Nå har forskerne en teori om hvordan det skjer.
Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem millimeter i diameter, mens nanoplast er mindre enn en titusendels millimeter i diameter.
Mikroplast finnes nesten overalt. Det er påvist i øl, sukker, fisk, honning og drikkevann, men framfor alt i verdenshavene.
Fisk, havpattedyr, skilpadder og havfugl som får i seg mikroplast, kan få en falsk følelse av metthet.
I tillegg kan det hindre dyrene i å ta opp næring gjennom tarmene, noe som i verste fall kan bety at de dør av sult.
Problemet med plast i dyr begrenser seg imidlertid ikke bare til tarmsystemet. En østerriksk studie viser nemlig at såkalt nanoplast kan spores i musehjerner allerede to timer etter at den har blitt inntatt. Og det kan vise seg å være relevant for oss mennesker.
«Når plastpartikler finner veien til hjernen, kan risikoen for inflammasjon og kanskje også sykdommer som alzheimer og parkinson stige», sier professor i patologi Lukas Kenner ved den medisinske høyskolen i Wien til Neuroscience News.
Bryter barrieren
Tidligere forskning har for lengst vist at mikroplast (mindre enn fem millimeter i diameter) og nanoplast (mindre enn en titusendels millimeter) kan bevege seg rundt i kroppen.
Det har imidlertid hersket tvil om de små partiklene klarte å trenge inn i hjernen ved å bryte gjennom blod-hjerne-barrieren som skiller hjernevevet fra blodet. Men den tvilen mener forskerne nå å kunne feie til side.
Ved å overvåke mus som de fôret med mikroplast og nanoplast, har de fulgt plastpartiklenes reise gjennom kroppen.
Prøver viste at nanoplast hadde funnet veien til hjernen etter to timer ved å trenge gjennom blod-hjerne-barrieren.
Ved hjelp av datasimulering fant forskerne dessuten en bestemt overflatestruktur som med hjelp fra en rekke kolesterolmolekyler fungerer som en form for transportbånd.
Det er dette transportbåndet de små plastpartiklene bruker på reisen inn i hjernen.
Med den kunnskapen håper forskergruppen å kunne øke bevisstheten vår om mikro- og nanoplast og hvordan den påvirker kroppen vår.
«For å minimere potensielle skader på klima og mennesker er det helt avgjørende å begrense produksjonen og bruken av mikro- og nanoplast mens det forskes enda mer på virkningene av disse plasttypene», sier Kenner.