Amerikansk forskning: Fett kan bremse kreftceller
En undersøkelse tyder på at innsprøytninger med såkalt brunt fett kan stanse spredning av kreftceller i kroppen.
Ved å sprøyte inn brunt fett rundt kreftsvulster kan man frata kreftcellene næringen sin og dermed hindre dem i å vokse, mener amerikanske forskere. Her er en illustrasjon av kreftceller.
Nesten 10 millioner dør av kreft hvert år, og i EU-landene er kreft den nest hyppigste dødsårsaken, etter hjerte-kar-sykdommer.
Derfor har forskere over hele verden i årevis jaktet på behandlinger som kan drepe de dødelige kreftcellene.
Nå peker et team amerikanske forskere på en ny teknikk som har vist seg å kunne redusere kreftcellenes spredning i kroppen.
Forskernes resultater er helt nye, og derfor har de fortsatt ikke blitt fagfellevurdert.
Den atypiske komponenten i studien er brunt fett, som forskergruppen sprøytet inn rundt kreftsvulster i laboratoriemus – og som viste seg å kunne hindre kreften i å vokse.
Brunt fettvev skiller seg nemlig fra hvite fettceller ved å forbrenne næringsstoffer som fett og sukker og gjøre om energien til varme. I forskernes forsøk viste det seg derfor at de brune fettcellene forbrente det drivstoffet – for eksempel sukker – som kreftcellene under andre omstendigheter ville tære på for å vokse.
Vokste mindre med brunt fett
Forskerne gjorde om hvite fettceller til brune fettceller ved å sette fart på et spesielt gen i cellene som kalles UCP1.
Deretter sprøytet forskerne inn menneskelige bryst-, prostata- eller bukspyttkjertelkreftceller i en gruppe laboratoriemus.
Rundt svulstene injiserte forskerne henholdsvis hvitt fett og det gjenredigerte brune fettet. Og det viste seg at de svulstene som var omgitt av hvitt fett, vokste seg dobbelt så store som de som var omgitt av brunt fett.
To typer fett
De fleste forestiller seg at fett så å si er ett fett. Men faktisk har de fleste voksne mennesker to typer fett på kroppen: brunt og hvitt.
Det hvite fettet sitter alle de stedene man tradisjonelt forbinder med fett, blant annet på magen, rundt hoftene og på lårene. Hvitt fett lagrer energi til magre tider, produserer hormoner og mottar signalstoffer som adrenalin og insulin.
Brunt fett er helt annerledes. Det sitter tett på nervesystemet, langs ryggraden, i halsregionen og rundt nyrene. Det spiller en annen rolle i kroppen siden det forbrenner energi for å produsere varme. Spedbarn har mer brunt fett enn voksne, og det er viktig for dem for å holde varmen.
I en annen del av forsøket implanterte forskerne manipulert brunt fett ved siden av brystene eller bukspyttkjertlene hos mus som hadde blitt genetisk manipulert til å utvikle kreft i de vevsgruppene.
Også her var resultatet at de musene som fikk sprøytet inn brunt fett, utviklet mye mindre svulster enn de som hadde fått innsprøytinger med hvitt fett.
Ingen av musene opplevde bivirkninger.
Mens behandlingen har vist seg å kunne bremse kreftcellene, har den imidlertid foreløpig ikke kunnet utrydde kreftcellene fullstendig.
Derfor jobber forskerne nå videre for å se om de ved å manipulere andre gener i fettcellene kan gjøre behandlingen enda mer effektiv.
Samtidig understreker forskerne at det på sikt er viktig å finne ut nøyaktig hvor stor mengde brunt fett som må injiseres for å demme opp for kreftcellene. Sprøyter man inn for store doser, risikerer man nemlig at det brune fettet fører til et uforholdsmessig stort vekttap.