Shutterstock

Alvorlig hodepine i vekst: Spesiell type medisiner kan hjelpe

Forsøket har vist lovende resultater for pasienter som tidligere hadde begrensede behandlingsmuligheter.

En kraftig hodepine, ofte tilsatt en pulserende lyd, litt som tinnitus, svimmelhet, synsforstyrrelser og synsproblemer.

Slik opplever mange symptomene på den voldsomme hodepinesykdommen, idiopatisk intrakranial hypertensjon, forkortet som IIH, som på sikt både kan føre til permanent synsnedsettelse og i sjeldne tilfeller blindhet.

Tilstanden er karakterisert av økt væsketrykk i kraniet, og de fleste som blir rammet, er yngre, overvektige kvinner, men den kan også ramme andre.

Så langt har sykdommen vært sjelden. Men etter hvert som flere blir overvektige, har forekomsten av sykdommen skutt opp, og det har vært en stigning på 350 prosent i forekomsten i de siste 10 årene.

Likevel finnes det bare begrensede behandlingsmuligheter.

Men det håper et team britiske forskere nå å gjøre noe med.

I en studie som er utgitt i tidsskriftet Brain, legger forskerne fram lovende resultater for en behandling av hodepinesykdommen.

Middelet som ser ut til å ha god effekt, er et stoff som kalles exenatid, som man bruker til behandling av type 2-diabetes.

I studien innrullerte forskerne sju pasienter som led av IIH, som ble behandlet med legemiddelet i tolv uker. Åtte andre pasienter ble over samme periode behandlet med et placebo-legemiddel.

Den gunstige effekten holdt

Legemiddelet ble gitt som innsprøyting to ganger daglig, og allerede 2,5 timer etter injeksjonen kunne forskerne se at væsketrykket i pasientenes kranier falt. Og den gunstige effekten ble varig – trykket var lavere i en måling etter de tolv ukene forsøket varte.

Samtidig rapporterte pasientene et tydelig fall i antallet migreneanfall i løpet av de tolv ukene forsøket varte.

I gjennomsnitt opplevde pasientene å ha 7,7 færre dager i måneden med hodepine sammenlignet med tiden før forsøket. Placebogruppen opplevde et fall i samme periode på 1,5 dager.

Alex Sinclair, som er professor i nevrologi ved University of Birmingham og hovedforfatter bak studien, kaller resultatene for «viktige.»

Samtidig understreker han at det er behov for flere forsøk som støtter forskernes resultater før man kan begynne å tilby behandlingen.