Vitenskapen slår fast: Det er mulig å reise i tid

Er tidsreiser mulig?

I Game of Thrones kan Bran Stark reise i tid og påvirke både fortiden og framtiden. Slike tidsreiser er ikke mulig i virkeligheten, men ifølge en ny kvanteteori kan framtiden prinsipielt sett endre fortiden.

Teorien heter retrokausalitet og ble framsatt av to fysikere i 2018. Den beskriver hvordan partikler som elektroner og fotoner ikke bare kan bevege seg uhindret fram og tilbake i tid, men også kan påvirke fysiske tilstander – slik at lunsjen din i morgen så å si kan gi deg vondt i magen i dag.

Den nye teorien er basert på forsøk fra 1982, da den franske fysikeren Alain Aspect sammenfiltret to elektroner ved å la dem kollidere mot hverandre. Sammenfiltringen gjorde at partiklenes tilstander ble uløselig koordinert, slik at spinnretningen alltid var motsatt – også når de befant seg i detektorer så langt fra hverandre at de umulig kunne utveksle signaler i måleøyeblikket.

Hittil har forskere ment at koordineringen skjedde raskere enn lysets hastighet, men ifølge den nye teorien foregår den i fortiden.

Når fysikere måler det ene elektronet og dermed fastlåser spinnretningen den har, reiser den tilbake til sammenfiltringsøyeblikket, og de to partiklene reiser så fram i tiden i koordinert tilstand.

Kan eksplosiver brenne?

Substansen «wildfire» kan i Game of Thrones brenne i vann og skape eksplosjoner som legger katedraler i grus.

Det finnes mange typer flytende sprengstoff, men ingen av dem kan både eksplodere og brenne. Når et kjemisk stoff antennes, frigis energien på to måter – brenning eller eksplosjon.

Ved brenning reiser flammen langsommere enn lyden, mens den ved eksplosjon reiser raskere. Et stoff vil derfor ikke av seg selv både eksplodere og brenne, men enkelte stoffer kan ved hjelp av trykk tvinges til å gjøre begge deler.

Kan dyr spy ild?

I Game of Thrones fungerer drager som et slags masseødeleggelsesvåpen, og de kan dekke store deler av slagmarken med flammer. I virkelighetens verden kan ingen dyr spy ild, men flere begynner å nærme seg.

Bombarderbillen forsvarer seg ved å sende en byge av bomber etter dem. Bombeproduksjonen foregår i billens bakkropp, der to store kjertler danner henholdsvis hydrogenperoksid og såkalte hydrokinoner.

De to stoffene blandes i et kammer der enzymer får temperatur og trykk til å stige lynraskt. Gjennom en ventil sender billen ut kokende, etsende dråper i lufta.

Selv om disse gassene er brennbare, klarer ikke billen lage noen gnist. Teoretisk sett kunne billen generere gnisten ved hjelp av mineraler, for eksempel i tenner som slås sammen, eller fra elektriske organer, slik for eksempel åler har.

Hvor stor kan en ulv bli?

I familien Stark har hvert medlem en tam kjempeulv, en skrekkulv, og de har eksistert i virkeligheten. I en periode for 125 000–10 000 år siden levde skrekkulver, Canis dirus, i Nord- og Sør-Amerika.

Med en vekt på 110 kilo var de forhistoriske ulvene 25 kilo tyngre enn dagens grå ulver og den største blant hundenes forfedre.

Ulvene hadde også større tenner og et bitt med 129 prosent av styrken til dagens ulver. Tannsettet, som antagelig kunne knuse knokler, ble brukt til å nedlegge blant annet bison og kjempedovendyr.