Vitenskapen slår fast: Det er mulig å reise i tid

Tidsreiser er, sammen med ildsprutende dyr og brennende eksplosiver, blant de levendes sterkeste våpen i hitserien Game of Thrones. Det høres ut som ren fantasi. Men i virkelighetens verden snakker partikler på hver sin side av kloden sammen, ifølge en kvanteteori som gjør tidsreiser og teleportering mulig.

HBO Nordic

Tidsreiser

Bran Stark er lammet fra livet og ned, men kan reise i tid.

Er tidsreiser mulig?

I Game of Thrones kan Bran Stark reise i tid og påvirke både fortiden og framtiden. Slike tidsreiser er ikke mulig i virkeligheten, men ifølge en ny kvanteteori kan framtiden prinsipielt sett endre fortiden.

Teorien heter retrokausalitet og ble framsatt av to fysikere i 2018. Den beskriver hvordan partikler som elektroner og fotoner ikke bare kan bevege seg uhindret fram og tilbake i tid, men også kan påvirke fysiske tilstander – slik at lunsjen din i morgen så å si kan gi deg vondt i magen i dag.

Den nye teorien er basert på forsøk fra 1982, da den franske fysikeren Alain Aspect sammenfiltret to elektroner ved å la dem kollidere mot hverandre. Sammenfiltringen gjorde at partiklenes tilstander ble uløselig koordinert, slik at spinnretningen alltid var motsatt – også når de befant seg i detektorer så langt fra hverandre at de umulig kunne utveksle signaler i måleøyeblikket.

Hittil har forskere ment at koordineringen skjedde raskere enn lysets hastighet, men ifølge den nye teorien foregår den i fortiden.

Når fysikere måler det ene elektronet og dermed fastlåser spinnretningen den har, reiser den tilbake til sammenfiltringsøyeblikket, og de to partiklene reiser så fram i tiden i koordinert tilstand.

Sammenfiltrede partikler åpner for tidsreise

Flere forsøk har vist at når fysikere låser den ene av to sammenfiltrede partikler i en spinnretning, beveger den andre seg øyeblikkelig i motsatt retning – også når partiklene befinner seg langt fra hverandre. Ifølge en ny teori skjer koordineringen i fortiden.

  • NÅ: Måling låser spinn

    En forsker måler elektron A, som tidligere har blitt sammenfiltret med elektron B. Målingen låser partikkelen til å rotere mot klokka.

  • FORTID: Partikler koordinerer i fortiden

    Elektron A reiser med sitt fastlåste spinn tilbake til det tidspunktet da de to partiklene ble sammenfiltret. De to elektronene koordinerer spinnretningen ved hjelp av to fotoner som stammer fra sammenfiltringen.

  • NÅ: Koordinering skjer straks

    Begge elektroner reiser fram i tid til måleøyeblikket i nåtiden, da en måling av elektron B viser at den roterer med klokka. Koordineringen ser ut til å skje øyeblikkelig.

Wildfire

Verdens mest eksplosive stoff, nitroglyserin, kan sprenge en bygning, men ikke brenne.

© HBO

Kan eksplosiver brenne?

Substansen «wildfire» kan i Game of Thrones brenne i vann og skape eksplosjoner som legger katedraler i grus.

Det finnes mange typer flytende sprengstoff, men ingen av dem kan både eksplodere og brenne. Når et kjemisk stoff antennes, frigis energien på to måter – brenning eller eksplosjon.

Ved brenning reiser flammen langsommere enn lyden, mens den ved eksplosjon reiser raskere. Et stoff vil derfor ikke av seg selv både eksplodere og brenne, men enkelte stoffer kan ved hjelp av trykk tvinges til å gjøre begge deler.

Ild

Drager kan i Game of Thrones gjøre slagmarken om til et flammehav, som gjør størrelsen på hæren uviktig.

© HBO Nordic

Kan dyr spy ild?

I Game of Thrones fungerer drager som et slags masseødeleggelsesvåpen, og de kan dekke store deler av slagmarken med flammer. I virkelighetens verden kan ingen dyr spy ild, men flere begynner å nærme seg.

Bombarderbillen forsvarer seg ved å sende en byge av bomber etter dem. Bombeproduksjonen foregår i billens bakkropp, der to store kjertler danner henholdsvis hydrogenperoksid og såkalte hydrokinoner.

De to stoffene blandes i et kammer der enzymer får temperatur og trykk til å stige lynraskt. Gjennom en ventil sender billen ut kokende, etsende dråper i lufta.

Selv om disse gassene er brennbare, klarer ikke billen lage noen gnist. Teoretisk sett kunne billen generere gnisten ved hjelp av mineraler, for eksempel i tenner som slås sammen, eller fra elektriske organer, slik for eksempel åler har.

En bille har utviklet en forsvarsmekanisme som bare er en gnist fra å ligne drageild.

1 / 2

undefined

12
© Nature Production/NaturePL

Ulve

Medlemmene av Stark-familien er utstyrt med tamme kjempeulver.

© HBO Nordic

Hvor stor kan en ulv bli?

I familien Stark har hvert medlem en tam kjempeulv, en skrekkulv, og de har eksistert i virkeligheten. I en periode for 125 000–10 000 år siden levde skrekkulver, Canis dirus, i Nord- og Sør-Amerika.

Med en vekt på 110 kilo var de forhistoriske ulvene 25 kilo tyngre enn dagens grå ulver og den største blant hundenes forfedre.

Ulvene hadde også større tenner og et bitt med 129 prosent av styrken til dagens ulver. Tannsettet, som antagelig kunne knuse knokler, ble brukt til å nedlegge blant annet bison og kjempedovendyr.

Skrekkulven var i gjennomsnitt en meter høye og 180 centimeter lang.

© Mariomassone & Momotarou2012

Les også:

Det periodiske systemet

Derfor vil Iran berike uran

2 minutter
Været

Vitenskapen slår fast: Været kan avgjøre Game of Thrones

4 minutter
Fenomener i fysikken

Stiletter trykker hardere enn elefantfot

2 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!