Tankespinn endrer tid og avstander
Som ansatt på et patentkontor hadde historiens største tenker tid til overs til å filosofere over universets sammenheng. Han publiserte sine visjonære teorier som kunne endre verden. Men ingen forsto dem.
Mens hans jevnaldrende løp omkring og lekte sisten og spilte ball, satt en spinkel, mørkhåret gutt bøyd over tykke bøker hjemme i en forstad til München.
En i familien hadde ertet ham og gitt ham kallenavnet ”Fetter Kjedelig”, og Albert Einstein foretrakk faktisk til enhver tid å dagdrømme, lese og spille på fiolin i stedet for å klatre i trær.
Albert Einstein hadde en lillesøster som var to år yngre.
På skolen var han nummer en, en einstøing som fikk toppkarakterer i stort sett alle fag. I alle døgnets våkne timer fordypet han seg i haugevis av lærebøker som foreldrene tok med seg hjem til den vitebegjærlige lille gutten.
Quiz: Test din viten om Albert Einstein
Favorittemnet var naturvitenskap, og det skyldtes en helt spesiell hendelse: Da Einstein var fem år gammel, var han syk og sengeliggende. Da forærte faren ham et kompass. Helt betatt kunne den lille gutten fastslå at nålen alltid pekte i samme retning på grunn av en kraft som, ifølge farens forklaring, het magnetisme.
I en alder av bare 16 år gikk Einstein i 1895 til opptaksprøve på den polytekniske høyskolen i Zürich, som var et av regionens beste naturvitenskapelige universiteter. Han dumpet med et brak – ikke i matematikk og fysikk – men i litteratur og samfunnshistorie.
Infografikk: Ting du ikke visste om Albert Einstein
Skuffer bugner av visdom
Nederlaget fikk likevel ikke den ærgjerrige tenåringen til å gi opp: Året etter gikk bedre, og i 1900 kunne han skryte av en universitetsgrad i fysikk og matematikk.
Eksamensbeviset viste seg imidlertid ikke å være verdt papiret det var skrevet på: Forgjeves søkte Einstein jobb som underviser på flere universiteter, men måtte ta til takke med diverse elendig betalte småjobber som forsikringsagent og lærervikar. En vesentlig årsak til avslagene var at Einstein var av jødisk opprinnelse i et Europa der jødehatet blomstret.
Unge Einstein ble betatt av vitenskapen da han fikk et kompass av faren. Magnetisme virket som magi for ham.
Få uret som Einstein ville ha elsket
Hele tiden var Albert Einstein i pengenød, og han følte seg som en taper. I et brev til et medlem av familien skriver han nedslått at ”Det hadde vært bedre om jeg aldri hadde vært født”, men i det minste kunne han glede seg over å ha en god hånd med kvinner.
Like sky og innesluttet som han var som barn, like sjarmerende, flørtende og vittig var den voksne Einstein, og kvinnene falt en masse for den vakre mannen med de uttrykksfulle øynene. Men Einstein så bare én kvinne: den tidligere medstudenten Mileva Maric, som delte hans brennende interesse for fysikk, matematikk og musikk.
Mileva Maric var Einsteins første kone. Foto: Getty Images
I lengden kunne Einstein likevel ikke fortsette å leve på luft og kjærlighet, og da faren til en venn skaffet ham jobb som teknisk ekspert ved det sveitsiske patentkontoret i Bern i juni 1902, satte den da 23 år gamle Einstein seg begeistret til rette bak skrivebordet og var i gang.
Til sin store glede oppdaget Einstein raskt at han kunne utføre en hel dags jobb på bare et par timer. Det frigjorde massevis av tid til det han kalte Avdelingen for teoretisk fysikk – dagdrømmer.
I alle ledige stunder sjonglerte han med ideer som hadde romstert i hjernen på ham i årevis, og etter hvert flommet skrivebordsskuffen over av vitenskapelige avhandlinger – det konkrete resultatet av de geniale innfallene som skulle bli hans varemerke.
På sine mentale oppdagerferder til naturvitenskapens grenseland ble han overbevist om at fysikken burde tenkes om igjen. Spørsmål om atomets eksistens, lysets natur, tiden og rommets karakter og forholdet mellom energi og masse var blant de vanskelige temaene han kastet seg over.
Tankene satte Einstein i en slags transe der han glemte alt rundt seg. På vei hjem fra jobb spaserte han distré gjennom byens gater uten å ense omgivelsene, og ofte var han kommet langt ut på landet før han kom til seg selv.
Original optagelse, hvor Einstein fortæller om E=mc2
Selv følte Einstein at han befant seg i en psykisk krisetilstand, men sannheten var at hjernen hans kokte over av geniale innfall. Og etter en overmenneskelig intellektuell innsats utga han i 1905 fire artikler som hver for seg var et geni verdig og dynamitt under tidens fysikk. Den ene artikkelen er den spesielle relativitetsteorien – en teori som senere skulle utvides og få en avgjørende betydning for vår forståelse av universet, men tiden var ikke moden for Einsteins geni.
Mens sommer ble til høst og høst ble til vinter, ventet og håpet Einstein på en reaksjon fra de lærde, men i stedet for øredøvende klappsalver ble han møtt med iskald taushet. Først i slutten av 1905 ble tausheten brutt, da Einstein fikk et klapp på skulderen fra en av den tidens største tenkere. Den tyske fysikeren Max Planck roste Einsteins artikler og særlig den om den spesielle relativitetsteorien, som ”omgående vakte min levende oppmerksomhet”.
Les neste kapittel: Gjennombruddet – Einstein krummer hele universet
Relativitetsteorien 100 år: Se stort tema om Albert Einstein og hans relativitetsteori
Einstein fikk aldri målt IQ-en sin, men det antas at hans intelligenskvotient lå på omkring 160. Har du fått testet DIN IQ? Ta vår GRATIS IQ-test og se hvor din IQ ligger i forhold til Albert Einsteins.