De mest eksotiske objektene vi kan håpe på å finne i universet, er de såkalte ormehullene. I teorien er et ormehull et svart hull som skaper en slags tunnel til et annet sted i universet eller til et helt annet univers.
Ideen om ormehull er utledet av Einsteins relativitetsteori, men ingen vet om de finnes i virkeligheten. Nå har fysikere fra Vanderbilt University i USA funnet en måte å avgjøre det på.
Gravitasjonsbølger viser vei til ormehullet
Fysikerne har gjennomført beregninger som viser hva som vil skje hvis et svart hull på fire ganger solens masse faller ned i et ormehull som munner ut i et annet univers.
Når svarte hull smelter sammen, skaper de gravitasjonsbølgene vi kan måle med spesielle detektorer. Hvis det ene av hullene er et ormehull, kan det ses på bølgemønsteret.
Forskerne vet at når to svarte hull møtes, utløser det såkalte gravitasjonsbølger, som ruller gjennom rommet og deformerer det. Bølgene kan måles av de ekstremt følsomme detektorene LIGO og Virgo, som finnes i henholdsvis USA og Italia.
Når et mindre svart hull blir slukt av et større, danner bølgene et mønster med stigende frekvens. Det samme vil i første omgang skje hvis det lille svarte hullet faller i et ormehull.
Ormehull har et spesielt fingeravtrykk
1. Et svart hull suges inn
Når et lite svart hull på fire ganger solens masse spiraler inn i det svarte hullet, som er inngang til ormehullet, vil det skape gravitasjonsbølger som stiger i både styrke og frekvens.
2. Gravitasjonsbølger forsvinner
I det øyeblikket det lille svarte hullet passerer gjennom ormehullet, vil gravitasjonsbølgene plutselig forsvinne fordi det svarte hullet nå befinner seg i et annet univers, vi ikke kan måle noe fra.
3. Hullet vender tilbake
Det svarte hullet suges tilbake gjennom ormehullet og vender tilbake til universet vårt. Bevegelsen opp gjennom det store svarte hullet skaper gravitasjonsbølger som avtar i styrke og frekvens.
4. Mønsteret gjentar seg
Tyngdekraften får etter kort tid det lille svarte hullet til igjen å bevege seg mot ormehullet igjen. Gravitasjonsbølgene vil igjen stige i styrke og frekvens, og det samlede mønsteret vil gjenta seg.
Gravitasjonsbølgene vil dø ut fordi det svarte hullet passerer gjennom ormehullet til det fremmede universet. Herfra vil det igjen bevege seg mot ormehullet, og i det øyeblikket det er tilbake i universet vårt, vil vi igjen kunne måle gravitasjonsbølger fra det.
Dermed vil det lille svarte hullet reise fram og tilbake mellom de to universene, helt til det har mistet så mye energi at det faller til ro midt i ormehullet.
Mønsteret er et fellende bevis
Underveis vil gravitasjonsbølgene danne et helt spesielt mønster – et slags fingeravtrykk som er et entydig bevis for at det er et ormehull i bildet. Dermed har LIGO og Virgo nå praktisk muligheter for å gå på jakt etter ormehull i universet.
