Spøkelsespartikkel skal løse universets gåte

Da universet ble til ved big bang for 13,8 milliarder år siden, ble det ifølge teorien skapt like mye materie og antimaterie. Materie er det vi selv består av og lever i.

Antimaterie er bygd av partikler med motsatte egenskaper. Et proton har for eksempel et antiproton med motsatt ladning, mens motstykket til et elekt­ron er et positron.

Når materie og antimaterie møtes, utsletter de hverandre i en stor energiutladning, og på den måten forsvant mesteparten av materien og antimaterien like etter big bang.

Faktisk burde alt sammen ha forsvunnet, og en av fysikkens største gåter er hvorfor det ble et
lite overskudd av materie som kunne danne stjerner, planeter og galakser.

Spøkelsespartikkel er sin egen motsetning

Noen fysikere mener at hemmeligheten ligger hos den lille, spøkelsesaktige nøytrinoen. Kanskje er den sin egen antipartikkel, noe som kan forklare at det oppsto en ubalanse mellom materie og antimaterie i det unge universet.

Fysikerne har flere ganger forsøkt å avklare spørsmålet i eksperimenter, og nå oppgraderer de utstyret med et forsøk i detektoren GERDA i Gran Sasso i Italia. De vil undersøke henfallet av en spesiell utgave av grunnstoffet germanium.

Sjeldent henfall oppklarer mysterium

Under henfallet forvandles et nøytron til et proton, mens et elektron og en antinøytrino sendes ut. I sjeldne tilfeller skjer to henfall samtidig, noe som frigir to antinøytrinoer.

Hvis de utsletter hverandre, må antinøytrinoer og nøytrinoer være det samme – og da vet vi hvor all materie i universet kommer fra.