De minste byggesteinene er å finne blant elementærpartiklene. Hvis vi går langt nok ned, ender vi med kvarken, bestanddelen som protoner og nøytroner er oppbygd av. Det er imidlertid problematisk å angi størrelsen på fenomener av atomær størrelse. Når vi studerer dem, kan vi velge å betrakte dem som enten partikler eller bølger. I partikkelbildet er elementærpartiklene punktformede objekter med masse, ladning, spinn og andre egenskaper, men uten utstrekning og størrelse i tradisjonell forstand. I et bølgebilde velger fysikerne innimellom av praktiske årsaker å definere partiklenes størrelse ved deres bølgelengde.
Det fører til gjengjeld til den vanskeligheten at størrelsen blir avhengig av partiklenes hastighet. Men hvis vi avgrenser området i en atomkjerne der det er størst sannsynlighet for å treffe en bestemt kvark på et bestemt tidspunkt, kan vi bruke dette området som mål på kvarkens størrelse. Kvarkene blir dermed de minste partiklene. Det kan ligge cirka 10 milliarder av dem innenfor diameteren av et hydrogenatom. Trekker vi så inn den moderne og kontroversielle superstrengteorien, kommer vi for alvor ned i avdelingen for virkelig små ting. For eksempel skulle det ifølge teorien kunne ligge en trillion superstrenger innenfor diameteren av en kvark!