Antistoff er betegnelsen på en type stoff som er oppbygd av de motsatte partiklene til vanlig stoff. Et vanlig hydrogenatom består av et positivt proton omgitt av et negativt elektron. I antihydrogen er kjernen et nega-tivt antiproton med et positivt antielektron som omgir det.
Antistoffets eksistens er en naturlig følge av fysikkens lover. Masse kan omdannes til energi med Einsteins berømte ligning E = mc2, men ligningen virker begge veier og gjør det også mulig å omdanne energi til masse. Når det skjer, dannes det alltid like mye antistoff som stoff.
Dette har mange forsøk bekreftet, ikke minst i det europeiske senteret for partikkelfysikkforskning, CERN, som er lokalisert til Sveits. Antistoffet har skapt et stort og ennå uløst mysterium, nemlig hvorfor universet i det hele tatt eksisterer.
I big bang starter universet som ren energi som etter hvert blir omdannet til stoff og antistoff. Men hvis det nå i utgangspunktet var dannet like mye stoff som antistoff, ville universet aldri ha kunnet utvikle seg fordi stoff og antistoff ville møttes på ny og blitt til ren energi.
Da universet oppsto, må det altså ha eksistert en tanke mer stoff enn antistoff. Fysikerne hevder at det for hver milliard antistoffpartikler som ble til, ble dannet en milliard og én ordinære partikler.