Har nøytrinoer masse?

Nøytrinoet er ubetinget den mest mystiske i den moderne fysikkens store utvalg av elementærpartikler. Nøytrinoets eksistens ble forutsagt teoretisk i 1930 av den østerrikske fysikeren Wolfgang Pauli for å forklare et fenomen som kalles betaradioaktivitet. I denne prosessen omdannes en atomkjerne spontant til en ny samtidig som det sendes ut et elektron. Men energien ble ikke bevart slik den skulle ifølge en av fysikkens grunnsetninger, og Pauli mente derfor at den manglende energien ble fjernet av en ukjent partikkel. Mange hevdet at det ville bli umulig å påvise nøytrinoer i praksis. De passerer ganske riktig rett gjennom stort sett alt fordi de ikke reagerer elektrisk med andre partikler. Men i 1956 greide likevel de amerikanske fysikerne Fred Reines og Clyde Cowan å påvise dem. Ved å stille opp en detektor nær en atomreaktor utnyttet de det faktum at den sender ut et kolossalt antall nøytrinoer, og så var de så heldige å få observert noen ganske få. Senere greide man også å påvise nøytrinoer fra Solen. Problemet var at det bare ble registrert cirka en tredel av det ventede antallet. Først i 2001 kom forklaringen. Ved det kanadiske Sudbury Nøytrino Observatory (SNO) ble det konstatert at nøytrinoene faktisk blir sendt ut i riktige mengder, men de skifter så å si identitet mellom tre forskjellige typer på sin vei til oss. Det var bare den ene typen som kunne påvises ved de klassiske eksperimentene, men SNO var nå i stand til å ”se” alle. At nøytrinoet kan skifte type, er ifølge fysikerne et sikkert tegn på at det har en masse. Det har ikke vært mulig å måle massen direkte, men forskerne anslår at den er omkring en tusendel av elektronets masse.