Akkurat som det finnes et absolutt nullpunkt ved -273,15 °C, så finnes det – ifølge de gjeldende fysiske teoriene – også en øvre temperaturgrense på om lag 1,42 x 10^32 eller 142 millioner millioner millioner million millioner °C.
Den temperaturen kalles plancktemperaturen etter den tyske fysikeren Max Planck.
Temperaturen av et stoff er uttrykk for vibrasjonene i de partiklene det består av. Jo varmere stoffet er, jo raskere vibrerer partiklene.
Ved det absolutte nullpunktet står alle partikler helt stille, så det er umulig for et stoff å bli kaldere. Planck innså at det også er en øvre grense for hvor raskt partikler kan vibrere.
Universets varmerekord satt på jorda
To bunter av henholdsvis bly-ioner og protoner ble akselerert opp i hver sin retning til 99 prosent av lysets hastighet. Da de to buntene kolliderte, ble nesten all bevegelsesenergien gjort om til varme.
Temperaturen ved kollisjonen ble målt til 5,5 x 10^12 °C – den høyeste temperaturen i det kjente universet. Resultatet av sammenstøtet var såkalt kvark-gluon-plasma, ursuppen som ble dannet like etter big bang.
Hastigheten på vibrasjonene bestemmer nemlig bølgelengden og dermed fargen på det lyset et varmt legeme sender ut – et glovarmt metall blir for eksempel mer og mer hvitglødende jo varmere det blir.
Bølgelengden blir kortere i takt med at temperaturen stiger, men ifølge kvantemekanikken når bølgelengdene sitt absolutte minimum ved plancktemperaturen.
ALICE-detektoren ved CERN har målt den høyeste temperaturen forskere kjenner til i universet.
Det setter altså en øvre grense for hvor varmt et stoff kan bli.
Så vidt forskerne vet, har ingenting noensinne oppnådd plancktemperaturen – selv da universet nettopp var skapt, og alt stoff og all energi var samlet i ett punkt, var temperaturen trolig «bare» 10^27 °C.