Akkurat som det finnes et absolutt nullpunkt ved -273,15 °C, så finnes det – ifølge de gjeldende fysiske teoriene – også en øvre temperaturgrense på om lag 1,42 x 10^32 eller 142 millioner millioner millioner million millioner °C.
Den temperaturen kalles plancktemperaturen etter den tyske fysikeren Max Planck.
Temperaturen av et stoff er uttrykk for vibrasjonene i de partiklene det består av. Jo varmere stoffet er, jo raskere vibrerer partiklene.
Ved det absolutte nullpunktet står alle partikler helt stille, så det er umulig for et stoff å bli kaldere. Planck innså at det også er en øvre grense for hvor raskt partikler kan vibrere.
Hastigheten på vibrasjonene bestemmer nemlig bølgelengden og dermed fargen på det lyset et varmt legeme sender ut – et glovarmt metall blir for eksempel mer og mer hvitglødende jo varmere det blir.
Bølgelengden blir kortere i takt med at temperaturen stiger, men ifølge kvantemekanikken når bølgelengdene sitt absolutte minimum ved plancktemperaturen.
Det setter altså en øvre grense for hvor varmt et stoff kan bli.
Så vidt forskerne vet, har ingenting noensinne oppnådd plancktemperaturen – selv da universet nettopp var skapt, og alt stoff og all energi var samlet i ett punkt, var temperaturen trolig «bare» 10^27 °C.