Ny teori: Derfor fryser varmt vann raskere enn kaldt
Helt siden fenomenet ble belyst for mer enn 50 år siden, har forskere undret seg over at varmt vann i visse tilfeller fryser raskere enn kaldt. Ny studie har endelig funnet løsningen på fysikernes gåte.
I mer enn 50 år har forskere undret seg over at varmt vann i visse tilfeller fryser raskere enn kaldt. Nå har de sannsynligvis funnet svaret.
I 1963 oppdaget en skoleelev i Tanzania, Erasto Mpemba, at varmt vann i noen tilfeller fryser raskere enn kaldt.
Fenomenet var så underlig at han fortsatte å utforske det, og seks år senere publiserte han, med hjelp fra en professor i fysikk, en vitenskapelig artikkel, og fenomenet fikk navnet «Mpemba-effekten».
Forklaringen fant de aldri, og spørsmålet har voldt fysikerne hodebry helt siden den gang. Men nå har forskere fra Southern Methodist University i Texas publisert en studie som forsøker å gi et svar.
Hydrogenbindinger er årsaken
De mener løsningen ligger i de hydrogenbindingene som holder vannmolekylene sammen.
Til ScienceNews forklarer Dieter Cremer – en av forskerne som står bak studien – at svake hydrogenbindinger brytes ved høye temperaturer.
Det får grupper av molekyler til å danne den krystallignende strukturen som kjennetegner vann i fast form.
Flere teorier i spill
Og selv om teorien leverer en forklaring på fenomenet, er det fortsatt en viss usikkerhet.
Så sent som i 2012 avholdt ’The Royal Society of Chemistry’ en konkurranse som skulle finne den beste forklaringen på fenomenet, og mottok mange tusen ulike besvarelser.
Vinneren ble en forskningsassistent ved Universitetet i Zagreb, som la frem en teori om at såkalt konveksjon, altså prosessen der varme flytter seg fra et sted til et annet, var ansvarlig for den raske nedfrysningen.