Jorden er omgitt av magnetiske feltlinjer, det såkalte magnetfeltet, som beskytter oss mot ladede partikler fra verdensrommet. Feltet skapes i samspill mellom den faste og den flytende delen av jordens kjerne, når den flytende delen, som består av jern og nikkel, beveger seg.
Jordens rotasjon betyr at det flytende metallet beveger seg rundt i virvler som går langs jordens rotasjonsakse. Langs virvlene skapes det magnetiske feltlinjer som står nesten helt loddrett på polene, mens de blir mer og mer bøyd jo lenger vekk fra polene de er.
Jordens magnetfelt endrer seg
Dermed minner jordens magnetfelt om feltet som skapes i og rundt en vanlig stavmagnet – det er et såkalt dipolfelt.
Men feltet er betydelig mer uregelmessig enn for en stavmagnet, og det endrer seg også over tid.
Den magnetiske nordpolen og den magnetiske sørpolen flytter seg hele tiden fordi det flytende metallet i kjernen finner nye veier. Siden 1845 har magnetfeltet dessuten blitt om lag ti prosent svakere.
Ifølge de nyeste datamodellene av jordens indre beveger magnetfeltet seg mot vest på grunn av vestlige strømninger i de ytterste delene av jordens flytende kjerne.
I tillegg viser beregningene at den faste indre kjernen roterer mot øst litt raskere enn jorden som helhet.
Magnetfeltet er hullete
Målinger viser at feltlinjene er vesentlig svekket i et område på størrelse med USA som dekker en del av Sør-Amerika og det sørlige Atlanterhavet.
Hullet presenterer ingen umiddelbar fare for oss her nede på jorden, men satellitter som passerer hullet, er ikke beskyttet og blir truffet av stråling fra verdensrommet, noe som kan forstyrre elektronikken.
