Et kilo veier nå endelig et kilo
I mange år har kiloets vekt gått opp og ned, men nå har forskere funnet en fast vekt for enheten ved å bruke fysiske konstanter.
Under glassklokker på Det internasjonale kontoret for mål og enheter i Paris står en nøye utformet sylinder av platina og iridium.
Siden 1889 har sylinderen definert vekten av ett kilogram. I mange år har vekten likevel vært ustabil, og forskerne har derfor vært på jakt etter et stabilt alternativ: en definisjon av kiloet ut fra konstanter i stedet for et fysisk objekt.
Du legger ikke på deg
En mer presis beregning av Plancks konstant har gjort det mulig for forskere å fastsette en ny definisjon av kilogram. Generalkonferansen for mål og vekt, som er ansvarlig for de såkalte SI-enhetene, har gjennomført endringen, slik at kilogrammet nå er fastsatt ut fra Plancks konstant.
Den nye definisjonen vil ikke endre på tallet på badevekten eller ha innflytelse på hverdagsberegninger, men i stor skala vil det nye kiloet gi forskere større presisjon i beregninger av for eksempel massen til planeter.
Små partikler fører til jo-jo-vekt
I tillegg til originalen i Paris står det kopier av kiloet rundt om i verden. De viser tydelig at en fysisk utgave ikke er nok. Noen av de offisielle kopiene har lagt på seg 50 mikrogram på over 100 år, mens andre går både opp og ned i vekt.
Tross omhyggelig oppbevaring kan objektene nemlig miste atomer eller absorbere molekyler fra luften.
Den nye definisjonen av kiloet får også betydning for tre andre enheter. Ampere (elektrisk strøm), kelvin (temperatur) og mol (stoffmengde) skal på sikt få nye definisjoner som er beregnet ut fra det nye kiloet.