Kan man lure lyshastigheten?

Frem til slutten av 1800- tallet trodde fysikerne faktisk at lysets hastighet var avhengig av iakttakerens bevegelse. Slik er det for eksempel med lyden, som alltid har samme hastighet i forhold til luften. Hvis vi selv beveger oss fremover og sender ut en lydbølge, kan farten bli målt til en verdi på under de normale 300 meter i sekundet. Fysikerne antok at det samme gjorde seg gjeldende for lyset, idet de trodde at lyset bredte seg i et hypotetisk medium kalt eteren. Det ble også uttenkt en smart måte å bevise det på: Man visste at Jorden beveget seg rundt Solen med en fart på 30 kilometer i sekundet. Dermed burde det være forskjell på hastigheten lyset bredte seg med i forskjellige retninger. Forskjellen ville imidlertid være så liten at man først i 1881 hadde tilstrekkelig nøyaktig utstyr å måle den med. Helt uventet viste det seg at lyset brer seg med samme hastighet i alle retninger, uansett hvor iakttakeren og kilden befinner seg, og uansett hvilken hastighet de beveger seg med. Det vil si at kjører vi i en bil, vil lysbølgen fra frontlysene bli målt til 299 792 kilometer i sekundet – også hvis det er en racerbil som kan gjøre den fantastiske farten på 299 791 kilometer i sekundet. Det var nettopp erkjennelsen av lysets absolutte hastighet som lå til grunn for Einsteins relativitetsteori og hele det 20. århundrets fysikk. Einstein innså at lyset – i motsetning til hva man kunne tro – ikke beveger seg i forhold til et absolutt rom. Lyshastigheten er faktisk alltid konstant, og derfor fikk begrepet naturlig nok en sentral plassering i relativitetsteorien.

Les mer om hvordan man fant lysets hastighet.