Hvordan virker røntgenstråler?

Et røntgenapparat kan sammenliknes med et kamera. Men i motsetning til et vanlig kamera der synlig lys eksponerer filmen, benytter et røntgenapparat røntgenstråler i stedet. Røntgenstråler er – akkurat som synlig lys – elektromagnetiske bølger, men de har et høyere energinivå og kan derfor trenge gjennom forskjellige materialer.

Når et røntgenapparat sender stråler gjennom menneskekroppen og ut på en film, absorberer knokler, fett, muskler og annet vev strålene i ulik grad. Dermed kommer det frem et bilde av kroppens indre på filmen. Kalken i skjelettet absorberer røntgenstrålene best og bena blir derfor lyse på røntgenbildet.

Røntgenstråler ble oppdaget ved en tilfeldighet av den tyske fysikeren Wilhelm Conrad Röntgen i 1895, da han under et forsøk med andre stråler oppdaget at en fluorescerende skjerm i laboratoriet hans lyste opp hver gang han slo på et katodestrålerør. Og det på tross av at strålekilden var omgitt av tykk svart papp.

Röntgen plasserte flere forskjellige ting mellom strålenes utladningsrør og skjermen – og oppdaget at den fortsatte å lyse opp, uansett hva han gjorde. Til slutt plasserte han sin kones venstre hånd foran strålene fra røret og så til sin overraskelse at en silhuett av knoklene lyste opp på skjermen. Den 50 år gamle professoren ga det nye fenomenet navnet X-stråler.

I den engelskspråklige delen av verden betegnes røntgenstråler fremdeles som X-rays. I 1901 mottok W.C. Röntgen den første nobelprisen i fysikk for oppdagelsen. Røntgenstråler kan være farlige, men bare ved langvarig påvirkning. Derfor går mennesker som arbeider mye med røntgen, allltid ut av rommet når man tar et bilde. Naturlige røntgenkilder finnes ikke på Jorden, men det er oppdaget en lang rekke røntgenkilder i universet.