En atombombe kan godt sprenge dypt nede i havet, for den trenger ikke oksygen for å eksplodere.
Bomben kan også konstrueres til å motstå trykket ved bunnen av Marianegropen, som er 1086 bar – mer enn 1000 ganger høyere enn trykket ved havoverflaten.
Eksplosionen danner en boble
Når bomben eksploderer, farer en kraftig trykkbølge gjennom vannet, og store mengder energi frigjøres i form av varme.
Vannet tettest på eksplosjonen fordamper, slik at det dannes en boble som utvider seg.
Dybden temmer atombomben
En atombombe med en sprengkraft som svarer til 1000 tonn TNT vil nesten ikke kunne merkes på overflaten.
Atombomben detonerer og skaper en boble av varm gass med en diameter på 30 meter.
Boblen stiger oppover, men blir raskt presset sammen på grunn av det høye trykket.
Den raske sammentrekningen skaper en ny sjokkbølge som resulterer i en ny, mindre boble på tolv meter.
Igjen presses boblen sammen og utvider seg. Denne gangen blir den bare to meter i diameter.
Den eneste resten av sprengningen er turbulent, varmt vann, som stiger opp mot havoverflaten.
Men eksplosjonen vil raskt bli kvalt av trykket.
Ville kvæle historiens kraftigste bombe
For eksempel vil en bombe med en sprengkraft som svarer til 1000 tonn TNT, nesten ikke merkes ved havoverflaten, siden trykket vil observere all energien fra eksplosjonen lenge før den kan nå opp fra elleve kilometers dyp.
Ikke engang historiens kraftigste bombe, den sovjetiske testhydrogenbomben Tsar Bomba, vil ha noen betydelig effekt.
Skaber højst lidt uro i havoverfladen
Dampboblen som Tsar Bomba ville skape, ville i løpet av noen få sekunder nå en diameter på over 1 kilometer, men vanntrykket vil fortsatt skrumpe den raskt inn igjen.
Energien vil være stor nok til at boblen utvider seg ytterligere et par ganger, men hver gang blir den mye mindre, og til slutt vil boblen forsvinne helt.
Ved havets overflate skaper sprengningen ikke mer enn litt uro i havet og en lett temperaturstigning.