Få vite mer om gravitasjon

Gravitasjon er en av de fire fundamentale naturkreftene som hersker i universet. I hverdagen merker vi bare to av dem. Den ene er gravitasjonen, og den andre er den elektromagnetisk kraften.

Begge naturkreftene har en uendelig rekkevidde. Det betyr at alle masser i universet tiltrekker hverandre via gravitasjon, og at den elektromagnetiske kraften i form av lys kan ses fra selv fjerne galakser.

De to andre naturkreftene kalles kjernekrefter, for de virker bare inne i atomer. Den sterke kjernekraften holder atomkjernen sammen, mens den svake kjernekraften er involvert i radioaktivt avfall.

I 1687 beskrev den engelske fysikeren Isaac Newton gravitasjonen for første gang. Ifølge Newton avgjør et legemes masse dets tiltrekningskraft. Derfor er gravitasjonen på Månen bare 16,6 prosent av Jordens tiltrekning, for Månens masse er tilsvarende mindre.

Gravitasjonsloven beskrev også hvordan Solens tiltrekning på de omkretsende planetene avtar med det omvendte av kvadratet på avstanden. Hvis en planet er dobbelt så langt unna Solen som en annen planet, vil Solens gravitasjon altså bare være en firedel så sterk.

Newton forutså på denne måten eksistensen av den uoppdagede planeten Neptun fordi banen til planeten Uranus bare kunne forklares hvis det lengre ute i solsystemet fantes en planet med Neptuns masse og bane.

Ifølge Isaac Newtons gravitasjonslov er kraften som holder planetene fast i sine baner rundt Solen proporsjonal med både Solens og planetens masse.

I hans berømte formel betegnes Solens masse M og planetens masse m, mens symbolet for avstanden er r.

Massetiltrekningen eller gravitasjonen F mellom Solen og planeten beregnes med ligningen F = GMm/r2, hvor gravitasjonskonstanten G er den samme overalt i universet og til enhver tid.